I dag skal vi snakke om Rådet for psykisk helse, et tema som har skapt stor interesse i dagens samfunn. Rådet for psykisk helse har blitt et tilbakevendende samtalepunkt på ulike felt, fra politikk til underholdning, inkludert kultur og vitenskap. Relevansen til Rådet for psykisk helse er ikke begrenset til et enkelt sted eller øyeblikk, men overskrider grenser og tider. Dens innvirkning og betydning har vært gjenstand for debatt og refleksjon av både eksperter og vanlige borgere. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Rådet for psykisk helse, med sikte på å forstå dens betydning og innvirkning på samfunnet vårt.
Rådet for psykisk helse | |||
---|---|---|---|
Org.form | Forening/lag/innretning | ||
Org.nummer | 971524499 | ||
Stiftet | 1985[1][2] | ||
Land | Norge | ||
Hovedkontor | Oslo kommune | ||
Adresse | Grensen 13, 0159 Oslo | ||
Nettsted | psykiskhelse.no (no) psykiskhelse.no (en) | ||
![]() Rådet for psykisk helse 59°54′34″N 10°44′43″Ø |
Rådet for psykisk helse er en norsk humanitær og frittstående paraplyorganisasjon som jobber for et samfunn som bidrar til god psykisk helse for alle. Organisasjonen er en pådriver for å styrke, støtte og bidra til forebygging, forskning, opplysning, kvalitetsutvikling, medvirkning og inkludering. Rådet for psykisk helse ble etablert i 1985, og har siden 1995 delt ut Tabuprisen - en heders- og ærespris til mennesker eller organisasjoner som bidrar til å bryte ned fordommer om psykisk helse. Tove Gundersen er generalsekretær[3] og Anne Grethe Erlandsen er styreleder.[4] Rådet for psykisk helse har 34 medlemsorganisasjoner[5]. Kronprinsesse Mette-Marit er beskytter for Rådet for psykisk helse[6].
Organisasjonen har fått midler fra NRKs innsamlingsaksjoner i 1992 og 2004.
Rådet for psykisk helse gir ut magasinet Psykisk helse.