I dagens verden er EUs forordning om digitale markeder et tema som skaper stor interesse og er i stadig utvikling. Med tidens gang har EUs forordning om digitale markeder fått større relevans i samfunnet, og påvirket ulike aspekter av dagliglivet. Fra opprinnelsen til den nåværende tilstanden har EUs forordning om digitale markeder vært gjenstand for en rekke undersøkelser og debatter, noe som har bidratt til å berike kunnskap om dette temaet. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til EUs forordning om digitale markeder, og ta for seg viktigheten, implikasjonene og fremtiden. Gjennom en detaljert analyse tar vi sikte på å gi leseren en fullstendig og oppdatert visjon om dette fenomenet.
EUs forordning om digitale markeder er en EU-forordning som trådte i kraft i november 2022, men først var fullt implementert fra 6. mars 2024.[1]
Forordningen er rettet mot å begrense dominerende virksomheters makt over forbrukerne, og sikre fair konkurranse. Der er tale om de såkalte «gatekeepers» (tjenester med flere enn 45 millioner aktive sluttbrukere om måneden og med en omsetning på mere enn 7,5 milliarder euro de seneste tre år[2]), som i første omgang er Apple, Microsoft, Amazon.com, Meta, Alphabet og ByteDance.[1] Det handler blant annet om at man ikke må favorisere sine egne løsninger, såsom Microsoft Edge i Microsoft Windows, liksom det skal åpnes opp for flere app-butikker på iPhone og iPad.[1] Man skal også kunne slette innebyggede programmer i Windows.[1] Hvis reglene ikke overholdes vil det kunne bli idømt bøter på 10 % av virksomhetens globale omsetning på et år, eller opp til 20 % i gjentagelsestilfelle.[3]
Forordningen krever også at sluttbrukerne skal ha kontroll over sine data og kunne flytte disse til en konkurrerende tjeneste.[4] Tjenestene skal også ha sluttbrukernes samtykke, tillate tilbaketrekning av samme eller å nekte samtykke dertil.[4]
Blant tjenester som er omfattet av denne forordningen er Tiktok, Facebook, Instagram, Google Maps, App Store, WhatsApp og Google.[1]