I dagens verden er Dverglo et tema som har fått stor aktualitet på ulike områder. Enten i politikk, samfunn, vitenskap eller teknologi, har Dverglo klart å fange oppmerksomheten til et stort antall mennesker rundt om i verden. Dens innflytelse er så betydelig at dens innvirkning har blitt følt i forskjellige aspekter av dagliglivet, og har skapt diskusjoner, debatter og refleksjoner rundt dens betydning og implikasjoner. I denne artikkelen vil vi utforske rollen til Dverglo i dag, analysere dens forskjellige fasetter og prøve å forstå hvordan den har kommet til å innta en så fremtredende plass i den offentlige samtalen.
Dverglo | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Nomenklatur | |||
Charadrius dubius Scopoli, 1786 | |||
Populærnavn | |||
dverglo[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Fugler | ||
Orden | Vade-, måse- og alkefugler | ||
Underorden | Lofugler | ||
Familie | Lofamilien | ||
Miljøvern | |||
Norsk rødliste: | |||
![]() VU —
Sårbar | |||
Økologi | |||
Habitat: | åpne områder nær ferskvann | ||
Utbredelse: | Eurasia, overvintrer i Afrika |
Dverglo (vitenskapelig navn Charadrius dubius) er en fugl som tilhører lofamilien (Charadriidae). Ligner sandlo, men nebbet er overveiende svart, og en sammenhengende hvit stripe går over øynene og pannen. Tydelig gul øyering. Mangler hvitt vingebånd (i flukt). Hekker over det meste av Europa samt i Nord-Afrika og gjennom store deler av Asia. I Norge hekker den i lavlandet fra Rogaland til Østlandet og enkelte steder i Trøndelag.[3]
Arten er rødlistet i Norsk rødliste for arter, til Sårbar (VU) fra 2021.