Dortmund

Dortmunds tema er et som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Dortmund har i lang tid vært gjenstand for debatt, diskusjon og dyp analyse. Dens innvirkning på samfunnet, kulturen og økonomien er ubestridelig, og dens relevans er fortsatt tydelig i dag. I denne artikkelen vil vi utforske de mange fasettene til Dortmund, fra dens opprinnelse og utvikling til dens innflytelse på ulike aspekter av hverdagen. Gjennom en grundig undersøkelse håper vi å belyse dette fenomenet og gi et klart og konsist syn på dets betydning for den moderne verden.

Dortmund
Dortmund sentrum

Flagg

Våpen

LandTysklands flagg Tyskland
DelstatNordrhein-Westfalens flagg Nordrhein-Westfalen
Ligger vedRuhr
Emscher
Grunnlagt882 (Julian)
Postnummer44135–44388
Retningsnummer0231
Areal280,71 km²
Befolkning572 087 (31. des. 2012[1])
Bef.tetthet2 038 innb./km²
Høyde o.h.103 meter
Nettsidewww.dortmund.de/
Posisjonskart
Dortmund ligger i Tyskland
Dortmund
Dortmund
Dortmund (Tyskland)
Kart
Dortmund
51°30′50″N 7°27′55″Ø
Dortmund på Commons

Dortmund er en by i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen i Ruhr-området. Byens befolkning var 572 087 per 31. desember 2012.

I Dortmund finner vi det berømte fotballlaget Borussia Dortmund, som spiller sine hjemmekamper på Signal Iduna Park, som åpnet i 1974 i forbindelse med VM i fotball. Det ble også spilt kamper her under fotball-VM i 2006.

Dortmund er kjent som Westfalens grønne storby. Nesten halvpartens av kommunens areal består av elver, skogsomoråder, jordbruksområder og grønne områder med store parker.

Byens julemarked (Weihnachtsmarkt) er ett av Tysklands største, og her finner man et av verdens største «juletrær», lagd ved å stable hundrevis av trær i pyramideform.

Kommunikasjon

Dortmund lufthavn ligger 10 km utenfor byen. Sentralstasjonen er Tysklands tredje største knutepunkt for fjerntrafikk. Dortmund havn er Europas største kanalhavn.

Historie

Dortmunds historie går tilbake til 880 e.Kr., da byen for første gang er omtalt i skriftlige kilder, som Throtmanni[2]. Det var en liten landsby den gang. I 1152 kom keiser Fredrik Barbarossa til området og gjenoppbygde byen, som var blitt ødelagt i en brann. I to år var Dortmund Barbarossas residens, og etterpå vokste byen til en av de mektigste byene i det tysk-romerske riket. På 1200-tallet ble Dortmund med i Hansaforbundet. I 1220 fikk byen status som riksstad, det vil si at den var direkte underlagt keiseren.

Etter Napoleonskrigene mistet Dortmund sin uavhengighet og ble innlemmet i Preussen. Byen ble etter hvert et viktig senter for kull, stål, og øl.

Under andre verdenskrig var Dortmund, sammen med andre byer i det viktige Ruhr-området, mål for de alliertes bombetokter. Omtrent to tredeler av husene i Dortmund ble ødelagt i løpet av krigen.

I dag er byen sentrum for høyteknologisk industri. Det er også en av de grønneste byene i Westfalen, med store parker og grøntområder som ble anlagt i gjenoppbygningsperioden etter andre verdenskrig.

Bygninger

Bilder

  • Reinoldikirken
    Reinoldikirken
  • Rådhuset
    Rådhuset
  • Muséet for kunst og kulturhistorie
    Muséet for kunst og kulturhistorie
  • Adlerturm
    Adlerturm
  • Sentraljernbanestasjonen
    Sentraljernbanestasjonen
  • Signal Iduna Park
    Signal Iduna Park
  • Kringkastingstårnet Florianturm
    Kringkastingstårnet Florianturm

Se også

Referanser

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 9. april 2014. 
  2. ^ Rudolf Kötzschke (Hrsg.): Die Urbare der Abtei Werden a. d. Ruhr (= Publikationen der Gesellschaft für rheinische Geschichtskunde XX: Rheinische Urbare). Bd. 2: A. Die Urbare vom 9.-13. Jahrhundert. Hrsg. von Rudolf Kötzschke, Bonn 1908, Nachdruck Düsseldorf 1978, Bd. 3: B. Lagerbücher, Hebe- und Zinsregister vom 14. bis ins 17. Jahrhundert, Bonn 1908, Nachdruck Düsseldorf 1978, Bd. 4,I: Einleitung und Register. I. Namenregister. Hrsg. von Fritz Körholz, Düsseldorf 1978, Bd. 4,II: Einleitung, Kapitel IV: Die Wirtschaftsverfassung und Verwaltung der Großgrundherrschaft Werden. Sachregister. Hrsg. von Rudolf Kötzschke, Bonn 1958

Eksterne lenker