I dagens verden har Digital-TV blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt publikum. Med fremskritt av teknologi og globalisering har Digital-TV posisjonert seg som et fokuspunkt i ulike felt og sektorer, og genererer debatter og refleksjoner rundt dens innvirkning og relevans. Fra politikk til vitenskap, kultur og underholdning, Digital-TV har klart å fange oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. I denne artikkelen vil vi grundig utforske betydningen og implikasjonene av Digital-TV, analysere dens utvikling over tid og dens innflytelse på dagens samfunn.
Digitalt fjernsyn bruker digital modulasjon og komprimering til å kringkaste video-, audio- og datasignaler til fjernsynsapparater.
En av mulighetene med digitalt fjernsyn er å kunne sende flere kanaler over samme båndbredde som en analog kanal krever. En annen mulighet er å sende programmer i HDTV-format.
Det digitale signalet eliminerer vanlige analoge sendingsforstyrrelser som kornete bilder og lyd. Analoge forstyrrelser kan imidlertid erstattes av digitale MPEG-kompresjonsforstyrrelser, som frysing av bildet, når signalet sendes i lav hastighet og kan slutte helt å virke i noen situasjoner der analoge sendinger ville gitt et svekket, men brukbart bilde.
Pr 2022 er det fire teknologier tilgjengelig for sending/mottak av digitale TV-signaler.
All digital-TV, inkludert HDTV, krever en mottakerboks eller en TV med integrert digitaltuner.
Markedsmessig i Norge er (per 2011) bruken av de forskjellige teknologiene som følgende:[1]
På samme måte som med analog SDTV, har digital-tv/HDTV ulike stadarder, ut ifra hvor i verden man er. En forskjell fra "standard-krigen" ved SDTV er imidlertid at man med HDTV har full enighet om bildeoppløsningen / definisjonsstandardene.
Det må dog ikke nødvendigvis være HDTV man sender over disse standardene. SDTV kan gjøres digitalt, og sendes bl.a DVB, ATSC og ISDB.