Digital-TV
I dagens verden har Digital-TV blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt publikum. Med fremskritt av teknologi og globalisering har Digital-TV posisjonert seg som et fokuspunkt i ulike felt og sektorer, og genererer debatter og refleksjoner rundt dens innvirkning og relevans. Fra politikk til vitenskap, kultur og underholdning, Digital-TV har klart å fange oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. I denne artikkelen vil vi grundig utforske betydningen og implikasjonene av Digital-TV, analysere dens utvikling over tid og dens innflytelse på dagens samfunn.
Digitalt fjernsyn bruker digital modulasjon og komprimering til å kringkaste video-, audio- og datasignaler til fjernsynsapparater.
En av mulighetene med digitalt fjernsyn er å kunne sende flere kanaler over samme båndbredde som en analog kanal krever. En annen mulighet er å sende programmer i HDTV-format.
Det digitale signalet eliminerer vanlige analoge sendingsforstyrrelser som kornete bilder og lyd. Analoge forstyrrelser kan imidlertid erstattes av digitale MPEG-kompresjonsforstyrrelser, som frysing av bildet, når signalet sendes i lav hastighet og kan slutte helt å virke i noen situasjoner der analoge sendinger ville gitt et svekket, men brukbart bilde.
Sendeteknologi
Plattformer
Pr 2022 er det fire teknologier tilgjengelig for sending/mottak av digitale TV-signaler.
- Digitalt bakkenett/UHF antenne (RiksTV)
- Digitalisert kabel-TV (Telenor/Telia)
- IPTV (TV-signaler sendt som datapakker over Internett) (Altibox, Telenor, Telia og Allente)
- Satellitt-TV / parabol (digitale sendinger fra satellitter) (Allente)
All digital-TV, inkludert HDTV, krever en mottakerboks eller en TV med integrert digitaltuner.
Norske forhold
Markedsmessig i Norge er (per 2011) bruken av de forskjellige teknologiene som følgende:[1]
- 44,3 % har kabel-tv
- 32,5 % har parabol-tv
- 13,8 % bruker det digitale bakkenettet
- 8,9 % har IPTV
Standarder
På samme måte som med analog SDTV, har digital-tv/HDTV ulike stadarder, ut ifra hvor i verden man er. En forskjell fra "standard-krigen" ved SDTV er imidlertid at man med HDTV har full enighet om bildeoppløsningen / definisjonsstandardene.
- ATSC – I stor grad samme gruppe land som hadde det analoge NTSC-formatet, minus Japan
- DVB – I stor grad samme gruppe land som hadde de analoge PAL og SECAM-formatene
- ISDB – Japans eget format. Også eksportert til Brasil og Venezuela
- DMB-T/H – Kinas eget format
Det må dog ikke nødvendigvis være HDTV man sender over disse standardene. SDTV kan gjøres digitalt, og sendes bl.a DVB, ATSC og ISDB.
Referanser
- ^ Dagens næringsliv papirutgave 15. februar 2011 side 61