Didrik Muus
I dagens artikkel skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Didrik Muus. Vi vil utforske dens opprinnelse, dens innvirkning på dagens samfunn og dens relevans på ulike områder. Vi vil lære om dens historie, dens særegne egenskaper og mulige fremtidige anslag den kan ha. Didrik Muus er et tema av stor interesse og gir oss muligheten til å gå dypere inn i naturen for å bedre forstå dens innflytelse på miljøet vårt. Bli med oss på denne oppdagelsesreisen og lære om Didrik Muus.
| Didrik Muus | |||
|---|---|---|---|
 Cestus Sapphicus | |||
| Født | 1633[1][2][3][4] | ||
| Død | 7. feb. 1706[5] | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, gravør, prest | ||
| Utdannet ved | Københavns Universitet | ||
| Ektefelle | Maren Skaktavl | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Didrik Nielssøn Muus (født 7. februar 1633 i Hedmark, død 7. februar 1706 på Stord) var en norsk prest som var mest kjent for sine kobberstikk og arbeider med treskjæring som ble brukt til å dekorere kirkene.
Han var sønn av Marichen Didriksdatter Nøff og en Niels Muus (1595–1663).[6] Faren var sorenskriver. Som 18-åring reiste han til Roskilde der farens søster var gift med biskop Enevold Randulf (1597–1666) som forøvrig var far til den senere biskop i Bjørgvin bispedømme, han Niels Randulf (1630–1711). Her i Roskilde studerte Didrik under navnet Theodoricus Nicolai Muus,[7] og fikk utgitt Emblemata qvædam amatoria til bryllupet mellom søskenbarnet Bente Randulf (1629–1699) og Peter Svane/Schvendius (1622–1652),[8] rikt illustrert med Didriks egne kobberstikk. Men Schvendi døde etter ett år.[9]
Fra 1653 studerte han teologi ved Københavns Universitet. Hans mest kjente verk er bryllupsboken Cestius Sapphicus fra 1661, der han har bidratt med trettien kobberstikk. Noen år senere giftet han seg med Maren Skaktavl, datter av Torbern Torbernssøn Skaktavl (1594–1635) av den norske adelsslekten Skaktavl, og enke etter Mogens Handigmann. Didrik hadde da blitt avsatt som kapellan grunnet leiermål med Maren. De forflyttet seg til Bergen der søskenbarnet Niels Randulf var biskop, og i 1686 fikk han jobben som sogneprest i Stord. Datteren Bente Marie ble gift med hans etterfølger Jonas Olsen Haus/Haugs.[10]
Referanser
- ^ Benezit Dictionary of Artists, oppført som Diethericus or Didrik Nielsson Muus, Benezit-ID B00128173, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Norsk kunstnerleksikon, oppført som Didrik Nielsson Muus, Norsk kunstnerleksikon ID Didrik_Nielsson_Muus, besøkt 9. oktober 2017
- ^ KulturNav, oppført som Didrik Nielsson Muus, KulturNav-ID 07eb132a-b430-4f7c-acea-0e0d20f3c8a2, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Kunstindeks Danmark, Kunstindeks Danmark kunstner ID 9530, besøkt 9. oktober 2017
- ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 58642, besøkt 29. september 2017
- ^ Vibeke Roggen, Didrik Muus i Norsk biografisk leksikon.
- ^ Didrick Nielsen Muus Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine. hos www.muus.se.
- ^ Bente Randulf Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine. hos nose.dk.
- ^ Stifternes Pillegrave Arkivert 25. oktober 2020 hos Wayback Machine. fra Danmarks Kirker.
- ^ Høyland, Ola (1972). Stord bygdebok. Stord: Stord herad.
Eksterne lenker
- Niels Thomessøn (1661). Cestus Sapphicus tempore succisivo primum penicillo rhyparographi picturatus, nunc vero aenis figuris et pingvioris Minervae scholiis ingratiam id efflagitantium illustrior redditus (Et bryllupsbelte i sapfisk versemål – først avbildet med en genremalers pensel i fritiden, men nå flottere fremstilt i kobberstikk og med kommentarer fra en mer fyldig Minerva, til glede for dem som har krevd dette). Christianiae: Ex Calcographia Michaelis Thomasonii.