I dagens artikkel skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Didrik Muus. Vi vil utforske dens opprinnelse, dens innvirkning på dagens samfunn og dens relevans på ulike områder. Vi vil lære om dens historie, dens særegne egenskaper og mulige fremtidige anslag den kan ha. Didrik Muus er et tema av stor interesse og gir oss muligheten til å gå dypere inn i naturen for å bedre forstå dens innflytelse på miljøet vårt. Bli med oss på denne oppdagelsesreisen og lære om Didrik Muus.
Didrik Muus | |||
---|---|---|---|
![]() Cestus Sapphicus | |||
Født | 1633[1][2][3][4]![]() | ||
Død | 7. feb. 1706[5]![]() | ||
Beskjeftigelse | Kunstmaler, gravør, prest ![]() | ||
Utdannet ved | Københavns Universitet | ||
Ektefelle | Maren Skaktavl | ||
Nasjonalitet | Norge |
Didrik Nielssøn Muus (født 7. februar 1633 i Hedmark, død 7. februar 1706 på Stord) var en norsk prest som var mest kjent for sine kobberstikk og arbeider med treskjæring som ble brukt til å dekorere kirkene.
Han var sønn av Marichen Didriksdatter Nøff og en Niels Muus (1595–1663).[6] Faren var sorenskriver. Som 18-åring reiste han til Roskilde der farens søster var gift med biskop Enevold Randulf (1597–1666) som forøvrig var far til den senere biskop i Bjørgvin bispedømme, han Niels Randulf (1630–1711). Her i Roskilde studerte Didrik under navnet Theodoricus Nicolai Muus,[7] og fikk utgitt Emblemata qvædam amatoria til bryllupet mellom søskenbarnet Bente Randulf (1629–1699) og Peter Svane/Schvendius (1622–1652),[8] rikt illustrert med Didriks egne kobberstikk. Men Schvendi døde etter ett år.[9]
Fra 1653 studerte han teologi ved Københavns Universitet. Hans mest kjente verk er bryllupsboken Cestius Sapphicus fra 1661, der han har bidratt med trettien kobberstikk. Noen år senere giftet han seg med Maren Skaktavl, datter av Torbern Torbernssøn Skaktavl (1594–1635) av den norske adelsslekten Skaktavl, og enke etter Mogens Handigmann. Didrik hadde da blitt avsatt som kapellan grunnet leiermål med Maren. De forflyttet seg til Bergen der søskenbarnet Niels Randulf var biskop, og i 1686 fikk han jobben som sogneprest i Stord. Datteren Bente Marie ble gift med hans etterfølger Jonas Olsen Haus/Haugs.[10]