Denne artikkelen vil ta for seg temaet Det store spillet, som har vært gjenstand for interesse og debatt på ulike områder. Det store spillet er et tema som har skapt store forventninger og har vakt nysgjerrighet hos både eksperter og fans. Opp gjennom historien har Det store spillet hatt en betydelig innvirkning på ulike sider av samfunnet, og dens relevans er fortsatt gjenstand for studier og forskning i dag. Gjennom en detaljert og uttømmende analyse vil ulike tilnærminger og perspektiver på Det store spillet bli utforsket, med mål om å gi en helhetlig og berikende visjon om dette temaet.
Det store spillet (russisk: Больша́я игра́; engelsk: The Great Game) var et begrep brukt om den strategiske rivaliseringen og konflikten mellom Det britiske imperiet og Det russiske keiserdømmet om kontrollen over Sentral-Asia.[1]
Perioden kjent som det klassiske store spillet beregnes generelt til å vare fra Gulistan-traktaten mellom Russland og det persiske Qajar-dynastiet i 1813 til den anglo-russiske konvensjonen fra 1907. Etter bolsjevikrevolusjonen i 1917 fulgte det en mindre intens fase.
Begrepet «det store spillet» er vanligvis blitt tilskrevet til Arthur Conolly, en etterretningsoffiser i Det britiske ostindiske kompani sjette bengalske lette kavaleriregiment. Betegnelsen ble senere foreviget i Rudyard Kiplings roman Kim fra 1901[2].