I dagens verden har Bolsjevik blitt et tema av stor betydning og interesse for et bredt spekter av mennesker. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens relevans i politikk og økonomi, har Bolsjevik klart å fange oppmerksomheten til både eksperter og fans. Enten på grunn av sin innflytelse på populærkulturen eller dens betydning i det akademiske feltet, har Bolsjevik skapt en debatt der enkeltpersoner i alle aldre og bakgrunner deltar aktivt. Etter hvert som Bolsjevik fortsetter å utvikle seg og anta nye nyanser, blir behovet for å forstå det i all dets kompleksitet enda tydeligere. I denne artikkelen vil vi utforske ulike fasetter av Bolsjevik og dens innvirkning på dagens samfunn.
Bolsjevik[a] var opprinnelig et medlem av «majoritetsfraksjonen» i det russiske arbeiderpartiet ledet av Vladimir Lenin. Den andre fraksjonen var kjent som mensjeviker («minoritetsmenn»).[2] Partiet ble splittet under partikongressen i 1903.[3] Kort etter at bolsjevikene kom til makten gjennom den russiske revolusjonen i 1917, endret de partiets navn til «Det all-russiske kommunistpartiet (bolsjevikene)». Det var først i 1952 at «bolsjevikene» ble strøket fra partinavnet.
Bolsjevikene, som ble grunnlagt av Vladimir Lenin, var i 1905 en masseorganisasjon bestående hovedsakelig av arbeidere under et demokratisk indre hierarki styrt av prinsippene for demokratisk sentralisme som betraktet seg selv som ledere av den revolusjonære arbeiderklassen i Russland. Deres overbevisning og praksis ble ofte referert til som bolsjevisme. Den bolsjevikiske revolusjonære lederen Lev Trotskij benyttet vanligvis begrepene «bolsjevisme» og «bolsjevik» etter hans landflyktighet fra Sovjetunionen for å skille mellom hva han anså var sann leninisme og det regime innenfor staten og partiet som vokste fram under Josef Stalin.