Den russisk-tyrkiske krig (1806–1812)

I dagens verden er Den russisk-tyrkiske krig (1806–1812) et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker på forskjellige felt. Enten på grunn av dens relevans i samfunnet, dens innvirkning på historien eller dens innflytelse på populærkulturen, har Den russisk-tyrkiske krig (1806–1812) vist seg å være et grunnleggende element i livet til mange mennesker. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske forskjellige aspekter knyttet til Den russisk-tyrkiske krig (1806–1812), fra opprinnelsen til dens innvirkning i dag. Vi vil fordype oss i dens relevans i ulike sammenhenger, analysere dens implikasjoner i ulike aspekter av dagliglivet, og undersøke dens konstante utvikling over tid. Kort sagt, Den russisk-tyrkiske krig (1806–1812) er et fascinerende emne som fortjener å bli utforsket i dybden for å forstå dens sanne betydning i dagens verden.

«Russisk-tyrkiske krig» har flere betydninger.
Den russisk-tyrkiske krig 1806–1812
Konflikt: Del av Napoleonskrigene
og russisk-tyrkiske kriger

Den russiske flåten etter slaget ved Athos av Alexej Bogoljubov
Dato1806 – 1812
StedMoldova, Valakia, Armenia, Dardanellene
ResultatRussisk seier
București-traktaten
Stridende parter
Russlands flagg Det russiske keiserdømmetDet osmanske rikes flagg Det osmanske rike
Kommandanter og ledere
Russlands flagg Pjotr Ivanovitsj Bagration
Russlands flagg Alexander Prozorovskij
Russlands flagg Nikolaj Kamenskij
Russlands flagg Mikhail Kutuzov		Det osmanske rikes flagg Selim III
Det osmanske rikes flagg Mahmud II
Revolusjonskrigene og Napoleonskrigene
1792–1815
1. koalisjon

2. koalisjon
3. koalisjon
Pommerske krig
4. koalisjon
Russisk-tyrkiske

Kanonbåtkrigen
Finskekrigen
Sverige-Norge (1)
Halvøyskrigen
5. koalisjon
Invasjonen av Russland
6. koalisjon
Sverige-Norge (2)
7. koalisjon

Den russisk-tyrkiske krig 1806–1812 var en flere kriger som ble utkjempet mellom Det russiske keiserriket og Det osmanske riket. Krigen hadde sin bakgrunn i Napoleonskrigene, da Det osmanske riket ble oppmuntret av det russiske nederlaget i slaget ved Austerlitz og fjernet de russiskvennlige lederne i deres vasallstater i Moldavia og Valakia. Samtidig okkuperte deres franske allierte Adriaterhavskysten og truet dermed områdene på den andre siden av Donau.

Russerne svarte med å sende en styrke på 40 000 mann inn i Moldavia og Valakia. Den osmanske sultanen svarte da med å blokkere Dardanellene for russiske skip.

Kampene var på sitt mest intense i årene 1808–1810, og endte med russisk seier. Det osmanske riket måtte ved inngåelsen av traktaten i Bucureşti akseptere at Prut ble ny grenseelv. Dermed kom Bessarabia under russisk kontroll. Videre fikk russerne rettigheter til handel på Donau, og de serbiske opprørerne fikk selvstendighet for Serbia. I Transkaukasus måtte osmanene avstå fra videre krav i det vestlige Georgia.

Avtalen ble inngått 13 dager før Napoleon innledet sitt felttog i Russland. Traktaten ble ratifisert av den russiske keiseren bare dagen før.