Det første serbiske opprøret

Denne artikkelen vil ta for seg temaet Det første serbiske opprøret, som for tiden har skapt stor interesse på grunn av dets mange implikasjoner på forskjellige områder. Det første serbiske opprøret har vært gjenstand for studier og forskning av eksperter innen ulike disipliner, som har søkt å grundig forstå dens egenskaper, dens innvirkning og relevans i samfunnet. Fra sin opprinnelse til sin utvikling i dag, har Det første serbiske opprøret utløst debatter og refleksjoner rundt sin innflytelse på kultur, økonomi, politikk, teknologi, miljø og andre grunnleggende aspekter ved menneskelivet. Denne artikkelen tar sikte på å presentere et omfattende og oppdatert syn på Det første serbiske opprøret, og utforske dens mange fasetter og dens betydning i den moderne verden.

Det første serbiske opprøret

Serbernes samling i Orašac den 14. februar 1804, hvor Karađorđes opprør mot janitsjarene startet.
Dato1804-1813
StedSandsjak Smederevo (dagens Serbia) og naboområder innenfor både Østerrike og Det osmanske riket
ResultatOsmansk seier
Stridende parter
Serbia

Støttet av: Russland (1807-1812)

Serbiske, rumenske, bulgarske og greske frivillige fra Østerrike, Bosnia, Hercegovina, Valakia og osmansk Kosovo[1]
Det osmanske riket

_________

Janitsjarer, ledet av dahijene (1804)
Kommandanter og ledere
Karađorđe Petrović

Miloš Obrenović I Milenko Stojković Veljko Petrović

Hadži-Prodan

Jakov Nenadović
Selim III

Hurshid Pasha

Suleiman Pasha
Karađorđes Serbia i 1809. Nord for Serbia er Østerrike, markert i rødt, Det osmanske riket i grønt, og den osmanske vasallen Valakia i grått.

Det første serbiske opprøret var en serbisk nasjonal revolusjon som varte fra 1804 til 1813. Revolusjonen var en reaksjon på at dahijene, janitsjarenes ledere, henrettet flere høytstående personer i det serbiske samfunnet tidlig i 1804 for å hindre opprør blant serberne.[2] I Serbia er dette kjent som Seca knezova (Slakten av knjazene).

Mange overlevde derimot janitsjarenes henrettelser, inkludert Karađorđe. I februar 1804 startet han et opprør i sentrale Serbia. Med militær støtte fra Det osmanske riket evakuerte janitsjarene Beograd i juli 1804, og søkte tilflukt på øya Ade Kaleh. En gruppe serbere drepte de fire dahijene, og janitsjarene ble bekjempet.[2]

Serberne ønsket økt selvstyre innenfor Det osmanske riket, men partene ble ikke enige, og i 1805 erklærte osmanene krig mot Serbia.[2]

Den serbiske hæren beseiret osmanene ved Ivankovac i 1805, Mišar, Deligrad og Beograd i 1806. Tross seierne ønsker mange av de serbiske militære lederne å avsette Karađorđe, og de organiserte en rekke opprør mot ham. I 1813 innledet osmanene en stor offensiv mot serberne, som slo ned opprøret.[2]

Referanser

  1. ^ http://www.balkaninstitut.com/pdf/izdanja/balcanica/Balcanica_XXXVI_2005.pdf (Henholdsvis side 127, 122, 125 og 116)
  2. ^ a b c d «A Brief History of the Serbian Insurrections 1804-1817». www.napoleon-series.org. Besøkt 6. mai 2020.