I dagens verden er Den internasjonale arbeidsorganisasjonen et relevant emne og av økende interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten det er hverdagsliv, politikk, teknologi eller et hvilket som helst annet felt, spiller Den internasjonale arbeidsorganisasjonen en avgjørende rolle i måten vi lever på og hvordan miljøet vårt utvikler seg. Etter hvert som samfunnet utvikler seg og omstendighetene endrer seg, er det viktig å holde seg informert og reflektere over Den internasjonale arbeidsorganisasjonen, både i dens nåværende kontekst og dens historiske relevans. I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Den internasjonale arbeidsorganisasjonen og utforske dens ulike aspekter og implikasjoner for våre daglige liv.
Den internasjonale arbeidsorganisasjonen | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Org.form | Internationale Organisation | ||
Stiftet | 1919[1] | ||
Land | Sveits | ||
Hovedkontor | Genève[2] | ||
Ideologi | Tripartisme, sosial dialog, sosial rettferdighet, anstendig arbeid | ||
Utmerkelser | Nobels fredspris (1969)[3][4] Hans Böckler-prisen | ||
Antall ansatte | 3 500[5] (2023) | ||
Flagg | |||
![]() | |||
Nettsted | ilo.org (en, fr, es) | ||
![]() Den internasjonale arbeidsorganisasjonen 46°13′46″N 6°08′03″Ø |
![]() |
Nobels fredspris 1969 |
Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) (engelsk: International Labour Organization) er et byrå i De forente nasjoner som jobber med arbeidssaker. Organisasjonen har hovedkvarter i Genève, Sveits. Den ble grunnlagt i 1919 gjennom Versaillestraktaten og var fram til slutten av andre verdenskrig del av Folkeforbundet. Den arbeider i dag etter Philadelphia-erklæringen, som ble vedtatt i 1944. I desember 1946 ble ILO den første av FNs særorganisasjoner.[6]
Organisasjonen har 187 medlemsland. Målet er å «fremme sosial rettferdighet og internasjonalt anerkjente menneske- og arbeidsmarkedsrettigheter»..
Organisasjonen vant Nobels fredspris i 1969.
ILO har sekretariat i Genève, og ledes av en generaldirektør som velges for fem år av gangen. Den 25. mars 2022 ble Togos tidligere statsminister Gilbert Fossoun Houngbo valgt til ny generaldirektør i ILO.[7][8] Hans forgjenger Guy Ryder ble valgt til ILOs øverste leder i oktober 2012, og gjenvalgt for en ny femårsperiode i november 2016.[9][10] Ryder har blant annet bakgrunn fra internasjonalt fagforeningsarbeid.[11][12]
Listen over ILOs generaldirektører siden etableringen i 1919 er som følger:[13]
Navn | Statsborgerskap | Periode |
---|---|---|
Albert Thomas | ![]() |
1919–1932 |
Harold Butler | ![]() |
1932–1938 |
John G. Winant | ![]() |
1939–1941 |
Edward J. Phelan | ![]() |
1941–1948 |
David A. Morse | ![]() |
1948–1970 |
Clarence Wilfred Jenks | ![]() |
1970–1973 |
Francis Blanchard | ![]() |
1974–1989 |
Michel Hansenne | ![]() |
1989–1999 |
Juan Somavía | ![]() |
1999–2012 |
Guy Ryder | ![]() |
2012–2022 |
Gilbert Houngbo | ![]() |
2022– |