I dagens verden har Albert Lutuli blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av enkeltpersoner. Enten fra et vitenskapelig, sosialt, kulturelt eller historisk synspunkt, har Albert Lutuli betydelig påvirket måten folk oppfatter og forstår verden rundt seg på. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene og dimensjonene til Albert Lutuli, og adressere både dens positive aspekter og dens utfordringer, for å bedre forstå rekkevidden og innflytelsen i dagens samfunn.
Albert Lutuli | |||
---|---|---|---|
![]() Albert Lutuli under sitt besøk i Oslo 1961. | |||
Født | Albert John Mvumbi Lutula 1898[1][2][3][4] ![]() Bulawayo (company rule in Rhodesia)[5] | ||
Død | 21. juli 1967[6][3][4][7]![]() KwaDukuza (Natalprovinsen) | ||
Beskjeftigelse | Politiker, selvbiograf, lærer ![]() | ||
Utdannet ved | University of Glasgow Adams College | ||
Ektefelle | Nokukhanya Bhengu | ||
Parti | African National Congress | ||
Nasjonalitet | Sør-Afrika | ||
Utmerkelser | Nobels fredspris (1960)[8][9] FNs menneskerettighetspris (1968) | ||
![]() |
Nobels fredspris 1960 |
Albert Lutuli (født 1897 i Bulawayo i Sør-Rhodesia, død 21. juli 1967 i Groutville i Stanger, senere KwaDukuza, i Sør-Afrika) var en sørafrikansk lærer, prest og politiker.
Lutuli ble født i Sør-Rhodesia, der foreldrene da var kristne misjonærer. Mellom 1908 og 1909 kom han til Natal, til distriktet Vryheid, ettersom hans bror var der som tolk i forbindelse med syvendedagsadventistenes misjonsarbeid i denne regionen.[trenger referanse] Til å begynne med ble det ikke noen skolegang på ham, men moren grep inn og sendte ham til Groutville, hvor han begynte på misjonsskole.
Han utdannet seg videre ved Adams College utenfor Durban, der han senere arbeidet som lærer, til han i 1935 ble valgt till zuluenes leder i Groutville, Natal. Han ble etter dette gjerne kalt Chief Lutuli.[trenger referanse]
I 1946 ble han medlem av Den afrikanske nasjonalkongressen, ANC. Han ble snart en ledende skikkelse.[trenger referanse] Luthuli formante den svarte befolkning til ro og tålmodighet. Selv ble han flere ganger fengslet og forvist for sitt politiske engasjement mot rasediskrimineringen. I en periode fikk han bare oppholde seg i hjembyen.
De sørafrikanske styresmaktene mente at å være høvding og medlem i partiet utgjorde en interessekonflikt, og ba han oppgi det ene eller det andre.[trenger referanse] Da han nektet, tok de fra ham høvdingtittelen. En måned etter dette ble han valgt til president for partiet. Han fikk straks et reiseforbud, som varte totalt fire år.
Albert Luthuli var leder for ANC mellom 1950 og 1958, da organisasjonen ble forbudt i Sør-Afrika. Innen eksil-ANC ble han imidlertid regnet som leder frem til han døde i 1967.[trenger referanse]
Lutuli var den første afrikaner som ble nominert til og fikk Nobels fredspris.[trenger referanse] Denne fikk han i 1960 for sin ikkevoldelige kamp mot apartheidregimet. Etter ham mottok tre sørafrikanere fredsprisen for den samme kampen; Desmond Tutu, og en kombinert pris til Nelson Mandela og Frederik Willem de Klerk.
Lutuli ble i 2012 posthumt tildelt Mapungubwe-ordenen i platina.[10]