Den europeiske unions offisielle språk

I dagens verden er Den europeiske unions offisielle språk en problemstilling som har fått stor aktualitet i samfunnet. Med fremskritt av teknologi og globalisering har Den europeiske unions offisielle språk blitt et spørsmål av interesse for mange mennesker innen forskjellige felt. Enten på et personlig, faglig, politisk eller kulturelt nivå, har Den europeiske unions offisielle språk skapt debatter og diskusjoner rundt om i verden. I denne artikkelen vil vi dypt utforske temaet Den europeiske unions offisielle språk, analysere dets forskjellige aspekter og dets innvirkning på dagens samfunn. I tillegg vil vi undersøke hvordan Den europeiske unions offisielle språk har utviklet seg over tid og hvilke utfordringer og muligheter det gir i fremtiden.

Den europeiske unions offisielle språk er som hovedregel de språkene som er offisielle i EUs medlemsland. Den første forordning om EUs språk ble vedtatt 15. april 1958. ^[1]EU har 24 offisielle språk.^[2] Unntak gjelder for luxembourgsk (offisielt i Luxembourg) og tyrkisk (offisielt på Kypros) selv om de er offisielle i disse to landene

Språkpolitikk er de enkelte medlemslandenes eget ansvar i EU. EU fremmer imidlertid flerspråklighet via subsidier, og oppfordrer innbyggerne til å lære minst to språk i tillegg til morsmålet.^{[trenger referanse]} Det mest talte språket i EU er tysk, mens språket flest forstår er engelsk.^{[trenger referanse]}

Fransk er offisielt språk i de tre byene som er politiske sentrum i EU: Brussel (Belgia), Strasbourg (Frankrike) og Luxembourg (Luxembourg), mens katalansk, galisisk og russisk (i de baltiske landene) er de mest brukt ikke-offisielle språka i EU.^{[trenger referanse]}

ISO	Språk	Offisielt i	Språkfamilie	Språkets navn på EU
bg	Bulgarsk	Bulgaria	Indoeuropeisk – slavisk	Европейски съюз
da	Dansk	Danmark	Indoeuropeisk – germansk	Den Europæiske Union
en	Engelsk	Irland (med irsk)  Malta (med maltesisk)	Indoeuropeisk – germansk	European Union
et	Estisk	Estland	Uralsk	Euroopa Liit
fi	Finsk	Finland (med svensk)	Uralsk	Euroopan unioni
fr	Fransk	Belgia (med nederlandsk og tysk)  Frankrike  Luxembourg (med tysk og luxembourgsk)	Indoeuropeisk – romansk	Union européenne
el	Gresk	Hellas  Kypros (med tyrkisk)	Indoeuropeisk	Ευρωπαϊκή Ένωση
ga	Irsk	Irland (med engelsk)	Indoeuropeisk – keltisk	An tAontas Eorpach
hr	Kroatisk	Kroatia	Indoeuropeisk – slavisk	Europska unija
it	Italiensk	Italia	Indoeuropeisk – romansk	Unione Europea
lv	Latvisk	Latvia	Indoeuropeisk – baltisk	Eiropas Savienība
lt	Litauisk	Litauen	Indoeuropeisk – baltisk	Europos Sąjunga
mt	Maltesisk	Malta (med engelsk)	Afroasiatisk	Unjoni Ewropea
nl	Nederlandsk	Belgia (med tysk og fransk)  Nederland	Indoeuropeisk – germansk	Europese Unie
pl	Polsk	Polen	Indoeuropeisk – slavisk	Unia Europejska
pt	Portugisisk	Portugal	Indoeuropeisk – romansk	União Europeia
ro	Rumensk	Romania	Indoeuropeisk – romansk	Uniunea Europeană
sk	Slovakisk	Slovakia	Indoeuropeisk – slavisk	Európska únia
sl	Slovensk	Slovenia	Indoeuropeisk – slavisk	Evropska unija
es	Spansk	Spania	Indoeuropeisk – romansk	Unión Europea
sv	Svensk	Finland (med finsk)  Sverige	Indoeuropeisk – germansk	Europeiska unionen
cs	Tsjekkisk	Tsjekkia	Indoeuropeisk – slavisk	Evropská unie
de	Tysk	Belgia (med nederlandsk og fransk)  Luxembourg (med fransk og luxembourgsk)  Tyskland  Østerrike	Indoeuropeisk – germansk	Europäische Union
hu	Ungarsk	Ungarn	Uralsk	Európai Unió

Referanser

1. ^ «EU's historie». Elev- og lærerhjørnet - European Commission (på dansk). Arkivert fra originalen 22. juli 2020. Besøkt 21. juli 2020. 
2. ^ STAS, Magali (31. januar 2019). «EU-sprog | Den Europæiske Union». Europæiske Union (på engelsk). Besøkt 5. juli 2020.