I den moderne verden har Darwins rev blitt et tema for stor interesse og debatt. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn har Darwins rev vært gjenstand for studier og analyser av eksperter på ulike felt. Dens relevans overskrider grenser og kulturer, siden dens innflytelse merkes på alle områder av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene knyttet til Darwins rev, fra dens opprinnelse til dens utvikling i dag. Gjennom en streng og detaljert analyse vil vi søke å bedre forstå betydningen av Darwins rev i dagens samfunn og dets projeksjon i fremtiden.
Darwins rev | |||
---|---|---|---|
![]() Darwins rev (L. fulvipes)
| |||
Nomenklatur | |||
Lycalopex fulvipes[1] Martin, 1837 | |||
Synonymi | |||
Pseudalopex fulvipes, Dusicyon fulvipes | |||
Populærnavn | |||
darwins rev, darwilrev, chiloerev | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Pattedyr | ||
Orden | Rovpattedyr | ||
Familie | Hundefamilien | ||
Slekt | Lycalopex | ||
Miljøvern | |||
IUCNs rødliste:[2] | |||
ver 3.1 ![]() EN — Sterkt truet | |||
Økologi | |||
Habitat: | temperert regnskog | ||
Utbredelse: | Chile (endemisk) | ||
![]() |
Darwins rev (Lycalopex fulvipes) kalles også chiloerev og er monotypisk. Den tilhører slekten av søramerikanske rever, som består av 6 arter med små til mellomstore rovpattedyr som hører hjemme i hundefamilien. Arten ble ansett som kritisk truet fram til i 2016,[3] da den ble nedgradert til sterkt truet.[2]
Darwins rev ble ført oppdaget på øya Chiloé utenfor Chile av Charles Darwin i 1834. Helt fram til 1990 trodde man at darwins rev var samme art som argentinsk grårev (L. griseus), men da oppdaget man også en liten populasjon av arten på fastlandet, nærmere bestemt i Nahuelbuta nasjonalpark. Det ledet til en genetisk analyse, som i sin tur kunne fastslå at darwins rev var en egen art.
Darwins rev er en fysisk liten rev som gjerne veier omkring 2–4 kg og har en skulderhøyde på omkring 22,5–25 cm. Den har også forholdsvis kortere ben enn andre arter i slekten. Pelsen er mørk gråsprengt grå til nærmest sort i fargen. Baksiden og kantene av ørene, og nedover bena har den en rødmusset farge. På undersiden av kjeven, innsiden av ørene, i brystet og i buken har den kremhvit eller nærmest hvit farge.
Inndelingen av søramerikanske rever følger Tchaicka et al. (2016),[4] men rekkefølgen regnes ikke som endelig avklart. Perini, Russo & Schrago (2010) regner L. sechurae som basal i treet,[5] mens Tchaicka et al. (2016) har kommet fram til at L. vetulus er mest basal.[4]
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||