Hundeslekten

Spørsmålet om Hundeslekten er et spørsmål av stor relevans i dag, da det har implikasjoner i ulike aspekter av dagliglivet. Fra dens innvirkning på folkehelsen til dens konsekvenser for økonomien og miljøet, er Hundeslekten et tema som vekker interessen til både eksperter og innbyggere. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger knyttet til Hundeslekten, med sikte på å bedre forstå dens betydning og implikasjoner i samfunnet. Enten gjennom statistiske data, personlige vitnesbyrd eller vitenskapelige analyser, vil vi forsøke å belyse dette temaet som er så relevant i dag.

Hundeslekten
Dingo (Canis lupus dingo)
Nomenklatur
Canis
Linnaeus, 1758
Populærnavn
hundeslekten
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenRovpattedyr
FamilieHundefamilien
TribusHundelignende canider
Økologi
Antall arter: 5
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: hele verden unntatt Antarktis
Inndelt i

Hundeslekten (Canis) er en slekt med store rovpattedyr (Carnivora) i hundefamilien (Canidae) og inkluderer sju til ni arter. Navnet Canis er latin og betyr både hund og hjørnetann.

Arter

De fem artene i hundeslekten kan bestå som et antall underarter, som igjen kan være inndelt i raser og varianter.

Alle artene er mer eller mindre nært beslektet. Det betyr at nesten alle artene er i stand til å pare seg med hverandre og få levedyktig avkom. I naturen ser imidlertid artene ut til å forbli separate arter, selv om noe hybridisering kan foregå der utbredelsesområdene overlapper hverandre. Det er mulig små forskjeller i den sosiale strukturen gjør dem sosialt inkompatible, selv når det ikke eksisterer en genetisk artsbarriere. Tamhunden utgjør et visst unntak fra denne tilsynelatende reglen, og hybridisering mellom hund og flere av artene er kjent. For eksempel er den største trusselen for etiopisk ulv er nettopp hybridisering.

Det endelige slektskapet mellom artene i hundeslekten er fortsatt uavklart, men to av sjakalene har blitt innlemmet i en egen slekt; Lupulella. C. anthus ble lagt til her 30. juli 2015.[1] Det er en nyoppdaget ulv, som man tidligere trodde var en gullsjakal. Det er også stor sannsynlighet for at himalayaulv (C. lupus himalayensis) vil få status som selvstendig art, fordi ny forskning viser at den oppsto før ulv og er unik genetisk. Inntil videre betraktes den imidlertid som en underart.

Inndeling

Inndelingen følger i hovedsak Lindblad-Toh et al. (2005),[2] med noen nye oppdateringer. Inndelingen av søramerikanske rever følger Tchaicka et al. (2016).[3] Inndelingen av sjakaler i en selvstendig gruppe følger Atickem et al. (2018).[4]

Treliste
Utdødd i nyere tid.

Fylogeni

Inndelingen under følger Rutkowski et al. (2015) og viser at stripe- og svartryggsjakal danner en basal klade i stamtreet, før Lycaon og Cuon, noe som i så fall gjør Canis parafyletisk.[5] Dette antyder at de to artene kanskje må flyttes til en egen slekt, men dette spørsmålet er ikke avklart. Det er imidlertid igangsatt studier som forhåpentlig vil gi oss et svar snart.





stripesjakal



svartryggsjakal







1,9 mya
1,3 mya



tamhund/dingo



ulv




prærieulv




gullulv




gullsjakal




etiopisk ulv




asiatisk villhund





afrikansk villhund






Se også

Referanser

  1. ^ Koepfli et al., (2015) Genome-wide Evidence Reveals that African and Eurasian Golden Jackals Are Distinct Species, Current Biology, 25(16) 2158–2165, 17 August 2015 http://dx.doi.org/10.1016/j.cub.2015.06.060 Besøkt 2015-08-01
  2. ^ Lindblad-Toh, Kerstin; Wade, Claire M; Mikkelsen, Tarjei S.; Karlsson, Elinor K.; Jaffe, David B.; Kamal, Michael; Clamp, Michele; Chang, Jean L.; Kulbokas, Edward J.; Zody, Michael C.; Mauceli, Evan; Xie, Xiaohui; Breen, Matthew; Wayne, Robert K.; Ostrander, Elaine A.; Ponting, Chris P.; Galibert, Francis; Smith, Douglas R.; Dejong, Pieter J.; Kirkness, Ewen; Alvarez, Pablo; Biagi, Tara; Brockman, William; Butler, Jonathan; Chin, Chee-Wye; Cook, April; Cuff, James; Daly, Mark J.; Decaprio, David; et al. (2005). "Genome sequence, comparative analysis and haplotype structure of the domestic dog". Nature. 438 (7069): 803 in 803–19. doi:10.1038/nature04338. PMID 16341006.
  3. ^ Tchaicka, L., Freitas, T. R. O. D., Bager, A., Vidal, S. L., Lucherini, M., Iriarte, A., ... & Wayne, R. K. (2016). Molecular assessment of the phylogeny and biogeography of a recently diversified endemic group of South American canids (Mammalia: Carnivora: Canidae). Genetics and molecular biology, 39(3), 442-451. DOI: 10.1590/1678-4685-GMB-2015-0189
  4. ^ Atickem, A., Stenseth, N. C., Drouilly, M., Bock, S., Roos, C., & Zinner, D. (2018). Deep divergence among mitochondrial lineages in African jackals. Zoologica Scripta, 47(1), 1-8. DOI: doi.org/10.1111/zsc.12257
  5. ^ Rutkowski, R., Krofel, M., Giannatos, G., Ćirović, D., Männil, P., Volokh, A.M., Lanszki, J., Heltai, M., Szabó, L., Banea, O., Yavruyan, E., Hayrapetyan, V., Kopaliani, N., Miliou, A., Tryfonopoulos, G.A., Lymberakis, P., Penezić, A., Pakeltytė, G., Suchecka, E. & Bogdanowicz, W. (2015). A European Concern? Genetic Structure and Expansion of Golden Jackals (Canis aureus) in Europe and the Caucasus. PLoS ONE, 10(11), e0141236. doi:10.1371/journal.pone.0141236

Eksterne lenker