Claude Chappe

I denne artikkelen skal vi fordype oss i temaet Claude Chappe, som har vakt stor interesse og debatt i dagens samfunn. Claude Chappe har blitt et tilbakevendende diskusjonstema på grunn av sin innvirkning på ulike områder, som politikk, økonomi, kultur og dagligliv. Gjennom denne artikkelen vil vi undersøke i detalj de forskjellige fasettene til Claude Chappe, og analysere dens opprinnelse, evolusjon og konsekvenser i dagens verden. I tillegg vil vi fordype oss i de ulike perspektivene og meningene som finnes rundt dette temaet, for å tilby en komplett og berikende visjon for våre lesere.

Claude Chappe
Født25. des. 1763[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Brûlon[5]
Død23. jan. 1805[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (41 år)
Paris[5]
BeskjeftigelseOppfinner, ingeniør Rediger på Wikidata
Utdannet vedPrytanée national militaire
Lycée Pierre-Corneille
FarIgnace Chappe
SøskenIgnace Chappe
René Chappe
Pierre François Chappe
Abraham Chappe
NasjonalitetFrankrike
GravlagtPère Lachaise (1829–)
Cimetière de Vaugirard (1805–1829)
Grave of Chappe
Medlem avSociété philomathique de Paris
Claude Chappe på Commons

Claude Chappe (født 25. desember 1763 i Brûlon, Sarthe, Frankrike, død 23. januar 1805 i Paris) var en fransk oppfinner som i 1792 tok patent på et praktisk semafor-system som til slutt strakte seg over hele Frankrike.[6]

Dette var det første praktiske telesystemet av den industrielle tidsalder. Chappe var barnebarn av en fransk baron. Han ble utdannet ved Lycée Pierre Corneille i Rouen. Han og hans fire arbeidsledige brødre bestemte seg for å utvikle et praktisk system som skulle bestå av rekker av relé stasjoner for semafor-kommunikasjon, en oppgave som ble foreslått allerede i antikken, men som aldri hadde blitt realisert. Claude bror, Ignace Chappe (1760–1829) var medlem av den lovgivende forsamlingen under den franske revolusjonen. Med hans hjelp, støttet den lovgivende forsamlingen i Frankrike et forslag om å bygge en relé-linje fra Paris til Lille (femten stasjoner, knappe 200 kilometer). I 1792 ble de første meldingene sendt mellom Paris og Lille via denne telegraf-linjen.

I 1794 ble parisere informert via semaforen om erobringen av Condé-sur-l'Escaut fra østerrikerne mindre enn en time etter at erobringen fant sted. Andre linjer ble senere bygget, inkludert en linje fra Paris til Toulon. Systemet ble ofte kopiert av andre europeiske stater, og ble brukt av Napoleon til å koordinere hele hans imperium og gi ordrer til den franske hæren. I 1805 begikk Claude Chappe selvmord[7] i Paris ved å kaste seg ned i en brønn i nærheten av hotellet han bodde på. Det ble sagt at han var dypt deprimert på grunn av sykdom, og på grunn av de mange krav fra rivaler som hadde plagiert hans systemer med semaforene.

I 1846 godtok regjeringen i Frankrike et nytt system for elektriske telegraf-linjer. Mange advarte mot den enkle muligheten for sabotasje og avbrudd av denne elektriske tjenesten, bare ved å kutte over en ledning. Men fremveksten av den elektriske telegrafen, gjorde sakte, men sikkert at Chappe-telegrafens tid endte for godt, i 1852.

Referanser

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Claude-Chappe, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Roglo, Roglo person ID p=claude;n=chappe
  3. ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID chappe
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id chappe-claude
  5. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Шапп Клод, besøkt 28. september 2015
  6. ^ Rafto 1955, s. 19.
  7. ^ Suicides in France: Gilles Deleuze, Claude Chappe, Alexander Berkman, Death of Kaja Ballo, Paul Celan, Andr Gorz, Hector MacDonald (på engelsk). 2011. ISBN 1156805538. 

Litteratur

Eksterne lenker