Dokument
I dagens verden har Dokument blitt et tema for konstant interesse og debatt. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Dokument tatt en fremtredende rolle i det moderne samfunnet. Fra dens innvirkning på økonomien til dens innflytelse på kultur og politikk, har Dokument generert motstridende meninger og har vært gjenstand for en rekke studier og undersøkelser. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene og dimensjonene til Dokument, analysere dens implikasjoner på forskjellige områder og dens utvikling over tid.
Et dokument er en lesbar meddelelse som inneholder informasjon.
Tradisjonelt er et dokument en tekst som er skrevet på papir, og som kan brukes som et bevis på innholdet. I flere århundre har slike dokumenter vært grunnlaget for forretningslivet. Som regel er et slikt dokument utformet som en meddelelse undertegnet av en eller flere person(er). Tradisjonelle former for dokumenter:
- Brev
- Avtaler (f.eks.: Kjøpekontrakt, skjøte, festekontrakt, forhandleravtale)
- Bevitnelser (f.eks.: Attest, målebrev, skylddelingsforretninger, eksamensbevis, legeerklæring, pass)
- Tillatelser (f.eks.: Førerkort, våpenkort, skjenkeløyve, byggetillatelse, adgangskort)
- Verdipapirer (f.eks.: Aksjebrev, pantedokument)
Idag blir også forskjellige elektroniske medier regnet som sikre nok til forretningsbruk, som telefaks, https-protokollen HBCI og andre. Slike dokumenter inneholder ofte en elektronisk signatur. De gjør det mulig å drive elektronisk handel, som for eksempel å få levert billetter på skriveren hjemme.
Dokument blir også brukt som betegnelse på lagrede filer skrevet i et tekstbehandlingsprogram på en PC, men anses, ifølge definisjonen her, ikke som et dokument før det er skrevet ut på papir eller eventuelt presentert i lesbar form på en dataskjerm.
Kopier av trykte meddelelser (f.eks.: Kopi av bokside), og fotografier blir dokumenter når de legges fram som bevis for å underbygge påstander, for eksempel i en rettssak.
Det har lenge pågått diskusjoner om hva som kan anses som et dokument, og oppfatningene er forskjellige.[1]
Rettslig i Norge er et dokument en logisk avgrenset informasjonsmengde som er lagret på et medium for senere lesing, lytting, fremføring, overføring eller lignende (forvaltningsloven). Dokumentbegrepet er dermed medieuavhengig.
Referanser
- ^ «What is a document? JASIS 1997». people.ischool.berkeley.edu. Besøkt 1. juli 2022.
