Kapellet er en religiøs bygning , mer eller mindre viktig i form og størrelse, beregnet for tilbedelse og generelt utstyrt med et alter, funksjonelt hjelpemiddel til en større og mer kompleks arkitektonisk organisme, ikke nødvendigvis religiøs; begrepet indikerer også en liten bygning for tilbedelse, med et enkelt skip , ved siden av en annen større sivil bygning som kapellet til en kirke, et kloster , et fengsel eller et sykehus eller til og med som tilhører en bygning eller en privat villa . I middelalderen ble også et kapell angitt som bygdekirke underlagt en sognekirke .
I følge tradisjonen kommer begrepet kapell fra kirken San Martino di Tours , der kappen San Martino ble holdt som en relikvie . Bruken er også gitt, i forlengelsen, til andre gudstjenester.
Et kapell inne i en kirke åpner vanligvis fra en sidegang og har sitt eget alter og er dedikert til tilbedelsen av en bestemt helgen .
Sidekapellene ble ofte bygget etter byggingen av kirken, som en utvidelse, og finansiert takket være donasjon eller legat fra medlemmer av en familie av aristokratiet eller det rike borgerskapet . Mesteparten av tiden var det også familiens gravplass . I de viktigste eksemplene var de rikt utsmykket av datidens største kunstnere.
Etter Det andre Vatikankonsil og de påfølgende bestemmelsene om religiøs arkitektur, har kapeller i samtidsarkitektur et overveiende funksjonelt formål .
I henhold til kanon 1226 i kanonisk lov , " Navnet på privat kapell betyr stedet som, med tillatelse fra den lokale vanlige , er bestemt for guddommelig tilbedelse til fordel for en eller flere fysiske personer ". De påfølgende kanonene bestemmer at for å feire messe eller andre religiøse tilstelninger i et privat kapell, kreves det lisens fra den lokale ordinære, og at " de er reservert utelukkende for guddommelig tilbedelse og fri for bruk i hjemmet" .
En arv ble generelt knyttet til institusjonen av kapellene for å sikre guddommelig tilbedelse gjennom en fordel til fordel for kapellanen. Den bevilgende familien ble generelt gitt beskyttelsesrett . Derfor slo skikken med å kalle andre kirker enn sognekirker "prest" rot .
Begrepet brukes nå for å indikere omsorg for sjeler i spesielle situasjoner som sykehus- eller universitetsprester eller de som er beregnet på migranter [1] .