I dag er C. Wright Mills et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. Med sin innvirkning på samfunnet og på ulike sider av dagliglivet, har C. Wright Mills blitt et tema for konstant diskusjon og debatt. Fra sin innflytelse på økonomien til sin rolle i populærkulturen, har C. Wright Mills blitt relevant i utallige sammenhenger. I denne artikkelen vil vi utforske ulike fasetter av C. Wright Mills og analysere dens innvirkning på ulike aspekter av det moderne livet. Fra opprinnelsen til utviklingen over tid, fortsetter C. Wright Mills å være et tema av interesse for de som ønsker å bedre forstå verden rundt dem.
C. Wright Mills | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 28. aug. 1916[1][2][3][4]![]() Waco | ||
Død | 20. mars 1962[1][2][3][4]![]() Nyack[5] | ||
Beskjeftigelse | Sosiolog, universitetslærer ![]() | ||
Utdannet ved | Texas A&M University University of Texas University of Wisconsin (akademisk grad: ph.d.)[6] Columbia University | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Gravlagt | Oak Hill Cemetery[7] | ||
Utmerkelser | Guggenheim-stipendiet[8] | ||
Charles Wright Mills (født 27. august 1916 i Waco i Texas, død 20. mars 1962 i Nyack i New York) var en amerikansk sosiolog. Han var en av 1900-tallets store sosiologer og var professor i sosiologi ved Columbia University fra 1946 – 1962. Mills studerte blant annet makteliten i USA og det som senere ble kjent som «det militære industrielle kompleks», samvirket mellom økonomi, politikk og høye militære offiserer.
I boka The Power Elite (1956) tar han avstand fra begrepet den herskende klasse, for han mener det er for økonomistisk, det vil si for opptatt av økonomiske årsaksforklaringer på politisk adferd. Mills ønsker å gi større rom for politikken og dens aktører og deres relative selvstendighet i forhold til økonomiske strukturer.
Hans bok er en analyse av toppsjiktet innen næringslivet («the bucorporations»), i statsmakten og i det militære, folk som gjennom sine sammenfiltrede interesser utgjør et innfløkt nett av overlappende klikker som hver har sin del av beslutninger som i det minste får nasjonale konsekvenser.
Mills viser at rekrutteringen til disse toppsjikt i alt vesentlig skjer fra de samme sosiale lag. Han er imidlertid tilbakeholdende med å hevde at det er en og samme klasse som regjerer gjennom sine representanter på disse tre felter av samfunnslivet.
Folket har under alle omstendigheter liten kontroll; valgene spiller en helt underordnet rolle som kontrollmekanisme. Elitene på disse tre områdene handler svært ofte i hverandres interesser og således utfyller de hverandre. Dette klare interessefellesskap mener Mills er oppstått som en følge av de kriselignende konfliktsituasjoner som USA er blitt konfrontert med etter den 2. verdenskrig.
C. Wright Mills skrev i The Power Elite om det han kalte «den høyere umoralen». Med det mente Mills ikke personlig svikt eller private lyter, men en institusjonalisert umoral satt i system. Et system der penger er den eneste målestokken på framgang og moral, og der standarder som nyttes for å vurdere verdi bare er de pekuniære.
C Wright Mills var inspirert av den norsk-amerikanske sosiologen Thorstein Veblen.