I universet til Buratino er det uendelige aspekter å utforske, forstå og diskutere. Fra sin opprinnelse til dens implikasjoner i dagens samfunn har Buratino blitt et sentralt tema for debatt og refleksjon på ulike områder. Dens innvirkning på kultur, politikk, økonomi og teknologi gjør den til en ubestridt hovedperson på den globale scenen. Gjennom historien har Buratino utviklet seg og generert store endringer og utfordringer, og fortsetter å være gjenstand for studier og interesse for både eksperter og hobbyister. I denne artikkelen vil vi utforske noen av de mest relevante fasettene ved Buratino og dens innflytelse på samtidsverdenen.
Buratino (på russisk Буратино) er hovedpersonen i den russiske barneboka «Gullnøkkelen eller Buratinos eventyr» fra 1936 skrevet av den russiske forfatteren Aleksej Tolstoj (1883–1945). Fortellingen er fritt basert på Carlo Collodis «Pinocchio» fra 1883. Da boka kom ut i 1936, ble Burantino raskt svært populær blant barn i Sovjetunionen. Det er den fortsatt, selv om dagens barn er like kjent med den vestlige varianten.
Forfatteren har fortalt at handlingen i boka oppstod da han gjenfortalte og bearbeidet Pinocchio for sine barn fritt etter hukommelsen, ei bok han ikke hadde lest siden han var barn. Buratino er – som Pinocchio – en levende dokke, men i motsetning til Pinocchio har Buratino konstant lang nese, skåret ut av Papa Karlo (папа Карло). Sammen med venner på et dokketeater forsøker Buratino å finne en gullnøkkel til en hemmelig dør i Papa Karlos hus, en nøkkel som også den onde dokketeaterdirektøren Karabas Barabas (Карабас-Барабас) er på jakt etter.
Den russiske skikkelsen har lånt navn fra Burattino (også skrevet Burrattino og Burratino), en mindre viktig tjenerfigur i den italienske teatertradisjonen commedia dell'arte, der burattino betyr «dokke (av tre)» eller «sprellemann».
Buratino ga navn til flere produkter i Sovjetunionen, blant annet en brus med karamellsmak. Også rakettoppskytningssystemet TOS-1 ble populært kalt buratino på grunn av det store nesepartiet.