I dagens verden har Briller blitt et tema med økende interesse for et stort antall mennesker. Siden fremveksten har Briller skapt debatter, diskusjoner og refleksjoner på ulike områder. Uavhengig av alder, kjønn eller utdanningsbakgrunn har Briller klart å fange oppmerksomheten til publikum over hele verden. Dens innvirkning er ikke begrenset til en enkelt kontekst, men strekker seg til flere felt, og påvirker måten folk tenker, handler og forholder seg til hverandre på. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj Briller-fenomenet og effektene det har hatt på samfunnet vårt.
Briller er en optisk innretning med (to) glass som vanligvis er satt inn i en ramme, kalt en brilleinnfatning, som bæres på nesen og har armer/-stenger som hektes over/bak ørene.
Briller kan ha forskjellige funksjoner. Vanligst er for synskorreksjon der brillene har korrektive linser. Andre anvendelser er solbriller som beskytter mot ultrafiolett lys, eller som mekanisk beskyttelse for øynene. Med spesielle glass kan briller gi en opplevelse av tredimensjonale bilder eller virtuell virkelighet. Med sin fremtredende plassering tillegges briller også en betydelig estetisk betydning.[1][2]
Brilleglass ble tidlig på 1100-tallet laget av cyclosilikater – for eksempel beryll, som ordet «brille» er avledet fra.[3][trenger bedre kilde]
Den første kjente avbildningen av en person med briller finner vi på en freske malt av Tommaso da Modena i 1352; det dreier seg om et portrett av munken Hugh St. Char, og fresken finnes i San Niccolò-klosteret i Treviso.[4]
Som hjelpemiddel ved synhemming vil briller som faller inn under kategorien optisk hjelpemiddel i folketrygdloven primært være briller med filtereffekt (filterbriller), briller med sterke leseglass (forstørrende nærbrille) og briller for å korrigere brytningsfeil oppstått etter bestemte diagnoser så som afaki (manglende øyelinse). Briller for å korrigere vanlige brytningsfeil blir ikke regnet som optisk hjelpemiddel i folketrygdloven. Som alle andre kan også synshemmede ha brytningsfeil som er nødvendig å korrigere for at synet skal bli optimalt.[5]
Utformingen av øyets hornhinne, cornea, og øynenes linse er ofte slik at personen ikke ser skarpt enten ved lesing eller på avstand. Barn har stor mulighet til å variere linsens form og trenger sjelden briller. Linsen i øyet blir stadig stivere, til den blir helt stiv ved 60–65 års alder. De heldigste får da en brytning i øyet slik at de ser skarpt enten i leseavstand eller på stor avstand. Da kan det være aktuelt med avstandsbriller eller lesebriller.
Briller med progressive glass er briller der hvert brilleglass har to ulike synsfelt, slikt at brillebrukeren kan se skarpt på avstand ved å rette blikket rett framover, og skarpt på leseavstand ved å rette blikket nedover. Det kan være vanskelig å se trappetrinnene når man går nedover med slike briller.[6]
Ved undersøkelse hos øyelege og optiker kan det bestemmes hva slags brytning det bør være i personens brilleglass. I dagligtale betegner man dette som et spørsmål om brillestyrke.
Sfærisk styrke viser hvor sterk kuleform glassene bør ha i dioptre / hvilken brennvidde glasset kan ha.
Sylinder er et element i glasset som benyttes ved astigmatisme / skjeve hornhinner. Det beskrives både ved styrke i dioptre og hvilken vinkel sylinderen skal stå i. Horisontalt er 0 grader og økende gradtall roterer mot klokka når en betrakter brillebrukeren forfra.
Prisme er et annet element ved glasset som angis med brytning i dioptre og retning i grader. Prisme brukes ved skjeling.[7]
Rundt 1915 ble tredimensjonale fotografier og bilder lansert. Senere på 1900-tallet ble det mulig å se tredimensjonal film. Det finnes ulike teknologier for å fremstille tredimensjonale bilder. Publikum må bruke spesielle briller for å se bildene på kinolerretet tredimensjonalt.