Lorgnett
I våre dager har Lorgnett blitt et tema med stor relevans i dagens samfunn. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Lorgnett fått betydelig betydning på ulike områder, fra politikk til økonomi, vitenskap og kultur. Gjennom historien har Lorgnett vært gjenstand for studier og debatt, og har skapt motstridende meninger og dype refleksjoner rundt dens innvirkning på menneskers liv. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger til Lorgnett, med sikte på å tilby en omfattende og berikende visjon om et tema som vekker interessen til millioner av individer over hele verden.
.jpg)
|
.jpg)
| |
Storhertuginne Olga av Russland (1851–1926) i 1892 med lorgnett med stang, kvinnesakspioner Fernanda Nissen (1862–1920) med lorgnett uten (såkalt pincenez).
| ||
Lorgnett (fra et fransk ord for «liten kikkert»)[1] er en type brille. I stedet for å festes med stenger eller bøyler om tinningene eller ørene, har innfatningen omkring brilleglassene en klemmeanordning eller et håndtak eller en stang å holde i. Betegnelsen brukes både om briller uten håndtak,[1] også kalt pincenez, og om stanglorgnett.
Lorgnetter kunne være tilbehør til den vestlige kvinnedrakten på 1800-tallet, som en motegjenstand for eksempel til bruk ved besøk i teater og selskapslivet. Brilletypen utviklet seg etterhvert til teaterkikkerter.
Se også
- Pincenez, lorgnett med neseklype
- Monokkel, brille til bare ett øye
- Teaterkikkert
