Bretwalda

I dag skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Bretwalda. Dette emnet har vært gjenstand for studier og interesse i mange år, og dets betydning er ubestridelig på forskjellige områder av dagliglivet. Bretwalda har påvirket historie, vitenskap, kultur, teknologi og samfunnet generelt. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske forskjellige aspekter av Bretwalda, fra dens opprinnelse og utvikling til dens innflytelse på verden i dag. Vi vil oppdage fascinerende fakta, kuriositeter og relevant informasjon som vil tillate oss å bedre forstå viktigheten av Bretwalda i hverdagen vår.

Oppføringen for året 827 i Den angelsaksiske krønkie, som viser de åtte bretwaldaene.

Bretwalda (også brytenwalda og bretenanwealda) er et angelsaksisk begrep for «overkonge» med eldste kjente nedtegnelsen i Den angelsaksiske krønike sist på 800-tallet. Tittelen ble brukt om noen av herskerne i de ulike angelsaksiske kongerikene fra 400-tallet og framover med overherredømme over noen eller samtlige angelsaksiske kongedømmer.[1] Det er uklart om tittelen var i bruk på 500-tallet, og om den ble brukt av kongene selv eller er en senere konstruksjon fra 900-tallet. Begrepet bretwalda dukker også opp i et charter fra kong Æthelstan (i norske kilder omtalt som Adalstein) fra 900-tallet. Sannsynlig etymologi for bretwalda eller brytenwealda er Bryten («Britannia») + -walda eller -wealda (av wealdan, «å styre, herske»).[2] Betydningen er således «Britannia-hersker».

Herskerne over kongedømmet Mercia regnes som de mektigste av de angelsaksiske kongene fra midten av 600-tallet til begynnelsen av 800-tallet, men kalles ikke bretwalda i Den angelsaksiske krønike, som inntok en merkbar partisk holdning mot Mercia.[3][4][5] Annales Cambriae («de walisiske annaler») fortsatte å anerkjenne kongene av Northumbria som «konger over sakserne» fram til Osred I av Northumbria døde i 716.[6]

Bretwaldaer

De angelsaksiske kongeriker

Oppført i Den angelsaksiske krønike

Herskere i Mercia med tilsvarende eller større autoritet

Andre fordringshavere

Referanser

Litteratur

  • Charles-Edwards, T.M. (2000): «The continuation of Bede, s.a. 750. High-kings, kings of Tara and Bretwaldas», Smyth, Alfred P., red.: Seanchas. Studies in early and medieval Irish archaeology, history and literature in honour of Francis J. Byrne, Dublin: Four Courts, s. 137–145.
  • Fanning, Steven (1991): «Bede, Imperium, and the Bretwaldas», Speculum 66, s. 1–26.
  • Wormald, Patrick (1983): «Bede, the Bretwaldas and the Origins of the Gens Anglorum», Wormald, Patrick, red.: Ideal and Reality in Frankish and Anglo-Saxon Society, Oxford, s. 99–129.