I våre dager har Brachycentridae blitt et tema med stor relevans i samfunnet vårt. Med fremskritt av teknologi og globalisering har Brachycentridae fått en mening og betydning som overskrider grenser og kulturer. Siden starten har Brachycentridae vært gjenstand for studier og analyse, implikasjonene er brede og dype, og påvirker så forskjellige aspekter som økonomien, politikken, kulturen og samfunnet generelt. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene ved Brachycentridae, dens utvikling over tid og dens innvirkning på verden i dag.
Brachycentridae | |||
---|---|---|---|
![]() Brachycentrus montanus
| |||
Nomenklatur | |||
Brachycentridae Ulmer, 1903 | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Vårfluer | ||
Økologi | |||
Antall arter: | vel 100, 3 i Norge | ||
Habitat: | i og ved ferskvann. | ||
Utbredelse: | nordlige halvkule | ||
Inndelt i | |||
Brachycentridae er en gruppe (familie) av insekter som hører til ordenen vårfluer (Trichoptera). Larvene lever i ferskvann. De voksne lever ikke langt fra vannet de vokser opp i.
Middelsstore, ofte svært hårete vårfluer. Vingene er forholdsvis brede. Antennenes første ledd er korte og svært hårete. Maksillarpalpene hos hannene er tre-leddete, svært hårete. Forbeina har to sporer, mellom- og bakbeina tre (det siste er ganske uvanlig hos vårfluer).
Larvene, som lever i sakteflytende elver, filtrerer næringspartikler fra vannet, det finnes også arter som samler næringspartikler fra bunnen eller er planteetere. De bygger et larvehus av plantedeler, i det siste larvestadiet er huset, som er festet til vegetasjonen, vanligvis laget av bare silke.
Familien Brachycentridae er utbredt på den nordlige halvkulen.