I dag er Boxholm et tema med stor relevans og interesse i samfunnet. Med fremskritt av teknologi og globalisering har Boxholm blitt et diskusjonspunkt på ulike områder, fra politikk til populærkultur. Dette fenomenet har skapt motstridende meninger og debatter rundt dets implikasjoner og konsekvenser. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike perspektivene og tilnærmingene knyttet til Boxholm, samt dens innvirkning på folks daglige liv. I tillegg vil vi analysere rollen som Boxholm spiller for øyeblikket og dens mulige utvikling i fremtiden.
Boxholm | |||
---|---|---|---|
Land | ![]() | ||
Retningsnummer | 0142 | ||
Areal | 455 hektar[1] | ||
Befolkning | 3 391[1] (2023) | ||
Bef.tetthet | 7,45 innb./hektar | ||
Høyde o.h. | 147 meter | ||
Nettside | www | ||
![]() Boxholm 58°11′38″N 15°02′54″Ø | |||
Boxholm er et tettsted i Östergötlands län i Sverige. Det er administrasjonssenter i Boxholm kommune. I 2010 hadde tettstedet 3 194 innbyggere.[2]
Boxholm er en gammel industriby og ligger ved Svartån og Södra stambanan.
Utdypende artikkel: Boxholms AB
Boxholms bruk ble grunnlagt i 1754, og ble omdannet til aksjeselskap i 1872. Siden først på 1980-tallet er brukets virksomhet (bl.a. stålverk, sagbruk, meieri og jordbruk) blitt oppdelt mellom flere forskjellige selskaper.
Tilbake av det tidligere industrimiljøet finnes noen rødmalte arbeiderboliger, samt et par eldre bruksbygninger, bl.a. ei kvern fra 1777, som nå er Boxholms eldste bygning (som i dag fungerer som museum). Tilbake finnes også disponentvillaen og den nygotiske kirken, bygget slaggstein 1895–1897 etter tegninger av Gustaf Petterson, se Boxholm kirke.
Boxholm var municipalsamhälle mellom 1904 og 1946, og deretter köping. Siden 1971 har byen vært administrasjonssenter i Boxholm kommune.