Slagg
Denne artikkelen vil ta for seg temaet Slagg, som har vært gjenstand for interesse og debatt i ulike områder og sammenhenger over tid. Slagg har vært gjenstand for studier av ulike eksperter og har vakt interesse hos et bredt publikum. Gjennom denne skrivingen vil ulike perspektiver og tilnærminger angående Slagg bli analysert, med sikte på å tilby en helhetlig og helhetlig visjon om dette temaet. På samme måte vil implikasjonene og konsekvensene som Slagg har hatt på forskjellige områder bli utforsket, samt dens relevans i dag.
- For tegneserieantologien, se Slagg (tegneserieantologi).
Slagg er først og fremst betegnelsen på brent/delvis smeltet gråberg og slaggdannere. Mange forveksler fels med slagg. Dette er ikke rart, siden begge deler kan være avfall fra gruveindustri, men det er avfall fra forskjellige ledd i prosessen for å få fram ren malm, og benevnelsene må derfor ikke blandes.
Slagg er egentlig avfallet fra en smelteprosess for å foredle metaller. Om en har en stein som inneholder kobbermalm, kan denne varmes opp slik at kobberet blir flytende – og en kan få ut rent kobber. I tillegg tilsettes stoffer, som olivin, kvarts, kalkstein eller lignende, som er såkalte slaggdannere. Disse danner kjemiske forbindelser, og dermed slagg, som er avfallet fra prosessen. Slagget flyter som regel oppå metallet som foredles (smeltebadet), og kan dermed tappes eller skrapes av overflaten, og en vil stå igjen med rent metall i smeltedigelen.
Eksempler
- De berømte Slagghaugene på Røros er altså avfall fra smeltehyttene, hvor kobberholdig malm ble varmet opp for å få ut rent kobber.
- Felshaugene vi kan se ved gruvene på Blaafarveværket er derimot gråberg, som er sortert ut rett etter at de kom ut fra gruvene, fordi de ikke inneholder malm i det hele tatt.