I denne artikkelen vil vi utforske Bonsai i detalj, og analysere dens innvirkning i ulike aspekter og sammenhenger. Fra fremveksten til i dag har Bonsai vært gjenstand for interesse og debatt i flere sektorer, og har generert motstridende meninger og dype refleksjoner. Gjennom disse sidene vil vi fordype oss i dens betydning, dens innflytelse og relevans, og forsøker å fullt ut forstå omfanget og virkningen. Gjennom en kritisk og reflektert tilnærming vil vi ta for oss ulike perspektiver og tilnærminger til Bonsai, for å berike analysen og fremme en berikende debatt.
Bonsai er kunsten å dyrke miniatyrtrær i potte. Ordet bonsai (盆栽) er japansk, og betyr tre-i-potte. Bonsaier er på størrelse med vanlige potteplanter, men har proporsjoner som et vanlig tre.[1]
Bonsaikunsten oppsto for mer enn to tusen år siden, i Kina. I Kina heter den 'Penjing (kinesisk: 盆景; pinyin: Pén jǐng). Den kom til Japan først i det 6. århundre, sammen med buddhismen. Herfra har kunsten spredt seg videre utover hele verden.[2]
En bonsai regnes gjerne for å være et levende kunstverk. Det finnes museer som stiller ut bonsaier i både Japan, Amerika og Marbella, Spania. De eldste fortsatt levende bonsaier sies å være nær 800 år gamle.
Som for annen østlig kunst, er også den japanske bonsai ikke bare et sett med dyrkingsoperasjoner av et miniatyrtre i potte. Det er også en hel filosofi, om rettferdighet, klokskap, hjertevarme og hensynsfullhet. Det er svært vanskelig for et menneske utenfor Japan å forstå den japanske filosofi, men for å oppnå suksess er det likevel nødvendig å i det minste behandle bonsaien seriøst, og vise den maksimalt med kjærlighet og oppmerksomhet. Med riktig og omsorgsfull dyrking kan den leve i århundrer.
Tradisjonell bonsai må tilfredsstille disse krav:
Thomas Anker Lie har siden 1990 være en av Norges fremste samlere av Bonsai.
Samlingen i dag teller 812 trær og er medlem av Norsk tresamlelag.