Bjarte Bruland

I dagens verden har Bjarte Bruland fått betydelig relevans på forskjellige områder, og genererer en innvirkning som går utover det som var forventet. Siden fremveksten har Bjarte Bruland fanget oppmerksomheten til eksperter og allmennheten, og generert debatter, forskning og ulike meninger som har markert dens betydning og omfang i dagens samfunn. I denne artikkelen vil vi fordype oss i essensen av Bjarte Bruland, utforske dens implikasjoner, dens utvikling over tid og dens innflytelse i forskjellige sfærer, og demonstrere hvilken innvirkning denne unike figuren/temaet/datoen har på vår nåværende virkelighet.

Bjarte Bruland
Født11. apr. 1969[1]Rediger på Wikidata (55 år)
Førde (Norge)[2][1]
BeskjeftigelseHistoriker Rediger på Wikidata
Embete
  • Museumsdirektør Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Bjarte Bruland (født 1969) er en norsk historiker.[3]

Han har forsket på deportasjonene og utryddelsen av de norske jødene under den annen verdenskrig og har skrevet flere historiske verk om dette. Bruland var medlem av Skarpnes-utvalget i perioden 1996–1997. (NOU 1997:22) Sammen med Berit Reisel regnet Bruland seg frem til et klart høyere erstatningsbeløp til jødene enn flertallet i Skarpnesutvalget, og de tok dissens på dette punktet.[4]

Bruland var lenge faglig ansvarlig ved Jødisk Museum i Oslo og i en periode ansatt som direktør ved Jødisk museum Trondheim. Han mottok sin doktorgrad i historie 2. november 2018.[5] Doktorgraden[6] bygget på hans hovedverk[7] Holocaust i Norge. Registrering-Deportasjon-Tilintetgjørelse, utgitt på Dreyers forlag 2018. Boken regnes som et standardverk om holocaust i Norge. I forbindelse med sin forskning har Bruland opparbeidet en database over personer av jødisk bakgrunn i Norge under andre verdenskrig, til sammen har han 2482 person i registeret noe som er mer enn de 1800 Oskar Mendelsohn oppga og 2100 personer som NOU 1977:22 la til grunn.[8]

Han ble i statsbudsjettet for 2019 utnevnt til statsstipendiat.[9] Bruland har hovedfag i historie fra 1995.[10]

Sammen med Elise Barring Berggren og Mats Tangestuen gav han høsten 2020 ut boken Rapport frå ein gjennomgang av Hva visste hjemmefronten?, der de tre forfatterne kritiserte Michelets bok Hva visste hjemmefronten?, og fremholdt at feilene i den var «så mange og så alvorlige» at de måtte imøtegås i bokform.[11]

Bruland mottok i 2019 Stiftelsen Espeland fangeleirs pris for sitt arbeid med det norske Holocaust.

Bibliografi

  • 1995 Forsøket på å tilintetgjøre de norske jødene, hovedfagsoppgave i historie, UIB
  • 1997 The Reisel/Bruland report on the confiscation of Jewish property
  • 2002 Holocaust i Norge
  • 2003 Det norske holocaust : jødedeportasjonen
  • 2003 The Restitution of Jewish property in Norway. I: Jewish Life and Culture in Norway. Wergeland's Legacy. (red Ann Sass) New York: Abel Abrahamsen ISBN 0-9744601-0-9
  • 2008 Bruland, Bjarte (2008). Det norske Holocaust. HL-senteret. ISBN 9788299750394. 
  • 2012 Bruland, Bjarte (2012). Øyenvitner. Lysaker: Dinamo. ISBN 9788280712646. 
  • 2017 Bruland, Bjarte (2017). Holocaust i Norge. Registrering, deportasjon og tilintetgjørelse. Oslo: Dreyer. ISBN 9788282651424. 
  • 2018 Holocaust i Norge. Registrering-Deportasjon-Tilintetgjørelse, Dreyer ISBN 9788282651424
    • 2019 Holocaust in Norwegen: Registrierung, Deportation, Vernichtung. Oversatt fra norsk av Jochen Pöhlandt. Göttingen: Vandenhoeck & Ruprecht.
  • 2020 Medforfatter sammen med Mats Tangestuen og Elise Barring Berggren: Rapport frå ein gjennomgang av Hva visste hjemmefronten?, Dreyer ISBN 9788282655583

Referanser

  1. ^ a b forfattarar.sfj.no
  2. ^ www.uib.no
  3. ^ «Forfattarar frå Sogn og Fjordane | Bjarte Bruland». forfattarar.sfj.no (på norsk nynorsk). Besøkt 12. desember 2022. 
  4. ^ «Bokanmeldelse: Oppsiktsvekkende og essensielt om prosessen bak oppreisningen til de norske jødene». aftenposten.no. 26. januar 2021. Besøkt 27. januar 2021. 
  5. ^ «Holocaust i Norge: Registrering, deportasjon, tilintetgjørelse». Universitetet i Bergen. Besøkt 11. februar 2021. 
  6. ^ Bondlid, Eli (9. november 2018). «Bjarte Bruland med fersk doktorgrad om «Holocaust i Norge: Registrering, deportasjon, tilintetgjørelse» Knytter norske borgere til folkemordet på jøder». Norge IDAG (på norsk). Besøkt 11. februar 2021. 
  7. ^ Sørheim, Erle Marie (24. mai 2017). «Bjarte Bruland reiser en litterær bauta over de norske jødenes skjebne». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 27. januar 2021. «Hvordan skjedde deportasjonen av de norske jødene under krigen? Hvem var ansvarlige, og hvordan kunne det hele skje så raskt og effektivt, hovedsakelig i løpet av to dager i november 1942? Dette er de sentrale spørsmålene i Bjarte Brulands akademiske storverk «Holocaust i Norge». Den 846 sider lange boka er et resultat av tjue års forskning og personlig dedikasjon, og det er bare å takke Bruland for innsatsen, først som sist.» 
  8. ^ Corell, Synne (28. mai 2018). «Bjarte Bruland: Holocaust i Norge. Registrering. Deportasjon. Tilintetgjørelse». Historisk tidsskrift. 2 (på norsk). 97: 156–160. ISSN 0018-263X. doi:10.18261/issn.1504-2944-2018-02-06. Besøkt 12. desember 2022. 
  9. ^ Statsstipend til Evy Johanne Håland og Bjarte Bruland; regjeringen.no, 8.10.2018
  10. ^ «Holocaust i Norge: Registrering, deportasjon, tilintetgjørelse». Universitetet i Bergen. Besøkt 12. desember 2022. 
  11. ^ Lunde, Anders Firing; Klougart, Sofie Amalie (29. oktober 2020). «Legger frem hard kritikk av Marte Michelets bestselger om hjemmefronten». morgenbladet.no. Besøkt 27. januar 2021. «Forfattere mener «feilene var så mange og så alvorlige» at de må imøtegås i bokform. Kritiserer Michelet: – Sviktende kildegrunnlag, feiltolking av kilder, selektiv kildebruk, sitatkutt og endringer i sitater gjør at flere av de mest sentrale konklusjonene i «Hva visste hjemmefronten?» ikke holder vann, sier Elise Barring Berggren. Hun har skrevet boken Rapport fra en gjennomgang av «Hva visste hjemmefronten?» sammen med historikerne Mats Tangestuen (til høyre) og Bjarte Bruland.» 

Eksterne lenker