I dag er Bjarne Aagaard et høyaktuelt tema som fanger oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og bakgrunner. Dens innvirkning på samfunnet og dagliglivet er ubestridelig, og den genererer uendelige meninger, debatter og diskusjoner. Det er et tema som vekker nysgjerrighet og fascinasjon, men som også medfører utfordringer og kontroverser. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de forskjellige fasettene til Bjarne Aagaard, analysere dens innflytelse på ulike områder, dens utvikling over tid, og rollen den spiller i folks liv i dag.
Bjarne Aagaard | |||
---|---|---|---|
Født | 18. jan. 1873[1]![]() | ||
Død | 29. sep. 1956[2]![]() | ||
Beskjeftigelse | Oversetter, forretningsdrivende ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge |
Bjarne Aagaard (født 18. januar 1873 i Sandefjord, død 29. september 1956) var shippingmegler, konsul, grunnlegger av Farristapperiet, forfatter av hvalfangsthistorie og oversetter av lyrikk.
Han dro til sjøs som femtenåring, og besøkte både Nord- og Syd-Amerika før han fikk ansettelse ved et shippingkontor i Glasgow. I 1892 hadde han blitt leder for firmaets avdeling i Greenock; i 1893 flyttet han til Hamburg hvor han i 1898 startet eget firma. Etter ønsker fra norske rederier startet han i 1904 virksomhet i Hongkong, med avdelinger i Kobe og Yokohama.
Han vendte hjem til Larvik i 1914 for å etablere Farristapperiet. Han ledet virksomheten til 1920.
Som pensjonist fra 1925 viet Aagaard seg til et omfattende forfatterskap om hvalfangst og Antarktis' historie. Han agiterte også internasjonalt for Norges interesser i Sydishavet. Hans bibliografi over Antarktislitteratur fra 1950 omfatter 8000 innførsler. Aagaards boksamling, bygget opp for fangsthistorien, ble kjernen i Hvalfangstmuseets bibliotek. Hans to samlinger med gjendiktninger av persisk poesi må sees som et interessant sidespor i Aagaards energiske og allsidige virksomhet.
Han giftet seg i 1907 med svenske Cecilia, født Bergdahl (1876-1964) og var svensk visekonsul fra 1920. Han var statsstipendiat fra 1941.