Farris

For mineralvannet se Farris (mineralvann)

Farris
Farrisvannet
Farrisvannet sett fra Gopledal vannverk Rune A. Karlsen
Land		Norge
Fylke		Vestfold, Telemark
Kommune		Larvik, Porsgrunn, Siljan
Areal		21,14 km²[1]
Reguleringshøyde		23,25–20,25 moh. [1]
Magasinvolum		66 mill. m³[1]
Dybde		120 m (maks)[2]
Nedbørfelt		490,84 km²[2]
Vassdrag		Farriselva
Tilløp		Siljanelva, Rekua
Utløp		Farriselva
Posisjon
UTM-koord.		32V 550123 6558899
Farris 59°07′N 9°58′Ø
Farris på Commons

Farris, eller Farrisvannet,^[3] er en innsjø i Vestfold mot grensen til Telemark. Innsjøen demmes opp av raet som danner Farriseidet som fra langt tilbake i historien har vært landeveis forbindelse mellom Brunlanes og resten av Vestfold. Langt den største delen av Farris ligger i Larvik kommune, mens den lengst i nord danner grense mot Porsgrunn og strekker seg inn i Siljan kommune. Innsjøen har et areal på ca. 22 km², og er opptil ca. 120 meter dyp.

Farriseidet mellom Farris og Larviksfjorden hadde opprinnelig navnet Fareid (Fareið), sammensatt av far (ferd) og eid. Dette "ferdsleeidet" ga innsjøen navnet Fareiðsvatnet, som utviklet seg til Farrisvannet og videre til Farris. Et eldre navn på Farris kan være Lýsir som finnes i gårdsnavnene Lysby og Lysnes ved Farrisvannet.^{[4] [5]}

Farris er en vesentlig del av Farrisvassdraget som strekker seg fra Skrimfjella i nord til Larviksfjorden i syd, og den viktigste vannkilden er Siljanelva som har munningen helt nord i innsjøen. I tillegg kommer fra vest den mindre Rekåa via Oklungen og munner ut nordvest.

Farris er geologisk sett en fortsettelse av Larviksfjorden. Det store raet danner Farriseidet på tvers av den langstrakte fjordstrukturen, og demmer opp Farrisvannet i sydenden. Innsjøen har således en utstrekning på 20,5 km i nord-syd-retning, mens største bredde sjelden overstiger en km. Farris består av to hoveddeler, hver 10-11 km lange. I sydøst det egentlige Farrisvannet med Lysbufjorden i nord og Nesfjorden mot vest med forbindelse til Eikenesfjorden i nordvest. Mellom disse delene ligger en rekke øyer, de største er Bjørnøya, Eikenesøya og Flatøya.

På sydøstsiden ligger bukten Farriskilen og dens omgivelser var et av arnestedene for vinteridrett i Larvik med avholdte skirenn, travløp og skøyteløp.^[6]

Farriselva er Farrisvannets naturlige utløp, og har en lengde på ca. 1 100 meter før den munner ut i havet ved Larvik. Elva med sitt fossefall har vært en viktig kraftkilde for Larviks industri siden 1500-tallet. De siste årene har den hatt svært liten vannføring pga. stort uttak til drikkevann og kraftproduksjon.

Vestfold Interkommunale Vannverk leverer drikkevann fra Farris og Eikeren til omtrent 200 000 innbyggere. Sjøene er drikkevannskilde for nær 170 000 personer, hovedsakelig i Vestfold fylke. Farris er også inntaksdam for Fritzøe kraftverk.

Farris har gitt navnet til mineralvannet Farris, som siden 1907 er tappet fra naturlige kilder med grunnvann fra Bøkeskogen, ikke fra innsjøen.

• Pål Nymoen: Farriseidet i Larvik. Et veghistorisk knutepunkt. Rapport feltarbeid. Norsk sjøfartsmuseum. 2008.
• Nyhus (1999). Larvik A-Å. Larvik. s. 124–125. 

• (en) Farris – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Vestfold Interkommunale Vannverk, VIV