Denne artikkelen vil ta for seg Bjørnsonordenen, et tema som har fått aktualitet de siste årene på grunn av sin innvirkning i ulike sammenhenger. Fra Bjørnsonordenen-perspektivet vil dens betydning og innvirkning på _var2 bli analysert, så vel som dens innflytelse på _var3. Gjennom dette dokumentet vil ulike tilnærminger og synspunkter på Bjørnsonordenen bli presentert, for å gi en helhetlig og oppdatert visjon om dette temaet. Likeledes vil det presenteres konkrete eksempler og casestudier som praktisk vil illustrere relevansen av Bjørnsonordenen i dag. Med en tverrfaglig tilnærming er målet å tilby en helhetlig visjon om Bjørnsonordenen, slik at leserne kan forstå omfanget og anvendelsene på ulike områder.
Bjørnsonordenen er en norsk fortjenestorden for litteratur, opprettet 1995[1] etter initiativ av Bjørnsonfestivalens president Knut Ødegård, som sammen med Den norske Forfatterforenings leder Thorvald Steen og Det Litterære Råds leder Inger Elisabeth Hansen utgjorde Bjørnsonordenens første kanselli.
Den består av en medalje i sølv, gull og emalje utformet som et kors med Bjørnstjerne Bjørnsons portrett i sentrum, og bæres i grønt silkebånd. Den utdeles i graden ridder til norske og utenlandske forfattere og andre som har gjort en betydelig innsats for diktekunsten.
Følgende er utnevnt til riddere av Bjørnsonordenen: Yehuda Amichai (Israel), Kjell Askildsen, Margaret Atwood (Canada), Jung Chang (Kina), Péter Esterházy (Ungarn), Marilyn French (USA), David Grossman (Israel), Erik Fosnes Hansen, Inger Elisabeth Hansen, Seamus Heaney (Irland), Edvard Hoem, Yasar Kemal (Tyrkia), Torgny Lindgren (Sverige), Claudio Magris (Italia), Dag Solstad, Wole Soyinka (Nigeria), Thorvald Steen, Ko Un (Sør-Korea), Halldis Moren Vesaas, Carlos Ruiz Zafón (Spania), Knut Ødegård og Asbjørn Aarnes.