Bjørnegård
I denne artikkelen skal vi fordype oss i temaet Bjørnegård, en sak som har vakt interesse og debatt i nyere tid. Bjørnegård og dets implikasjoner i samfunnet vårt har blitt diskutert fra ulike områder, så det er avgjørende å ta opp dette problemet på en uttømmende og objektiv måte. På denne måten vil vi analysere de forskjellige aspektene knyttet til Bjørnegård, og utforske dens opprinnelse, evolusjon og konsekvenser i den nåværende konteksten. Likeledes vil vi stoppe ved de ulike perspektivene som finnes rundt Bjørnegård, med tanke på meninger og argumenter fra eksperter på området. Til syvende og sist er målet med denne artikkelen å belyse Bjørnegård og tilby et detaljert og balansert syn som lar leseren fullt ut forstå denne saken og danne sin egen vurdering av den.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Bjørnegård er en gård i Bærum som eies av kommunen. Gården med et sveitserhus fra 1866, sidebygning, to bolighus, skjul og låve fra siste halvdel av 1800-tallet utgjør i dag Bjørnegård psykososiale senter.
Bjørnegård ble ryddet i yngre jernalder, og tilhørte i 1625 Nesøygodset som i 1663 ble solgt til Knut Frantzen. Bjørnegård ble solgt videre til Anna Krefting i 1682, og gården ble i Krefting-familien frem til 1766.
I 1891 kjøpte svigerdatter av Bjørnstjerne Bjørnson, Jenny Bjørnson, gården av den daværende eier, Rasmus Holmseg og gjorde den om til pensjonat. Claude Monet bodde der i fem uker vinteren 1895 mens han malte berømte motiver fra Bærum. Hun solgte eiendommen til grosserer R.H. Mathiesen i 1895.
Frikirken kjøpte gården og drev bibelskole fra 1946 til 1977 og solgte til Stiftelsen Bjørnegård Ettervernshjem i samarbeid med Dikemark sykehus. Siden da har stedet vært brukt for psykiatrisk behandling, fra 1998 av Bærum kommune.
Eksterne lenker
- Bjørnegård aktivitetshus Bærum kommune