Dikemark sykehus

I dagens artikkel skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Dikemark sykehus. Siden starten har Dikemark sykehus vært gjenstand for interesse og studier, og fanget oppmerksomheten til de som ønsker å forstå nyansene og kompleksitetene ytterligere. Opp gjennom historien har Dikemark sykehus vært hovedpersonen i utallige debatter, diskusjoner og refleksjoner, og er et tema som omfatter et bredt spekter av perspektiver og tilnærminger. Med så mye å oppdage og analysere, er det tydelig at Dikemark sykehus fortsetter å være et tema av relevans i dag, og vekker interessen til både akademikere, entusiaster og nysgjerrige. I denne artikkelen vil vi utforske høydepunktene til Dikemark sykehus, dykke ned i historien, utviklingen og dens innvirkning på ulike samfunnsområder.

På bildet ser en så vidt Administrasjonbygget lengst nede til venstre, En kan også skimte den gamle Direktørboligen. Legebygningen, Kurhus 1, Kurhus 2 og Pensjonatet er de 4 byggene i nedre venstre hjørne. Hospitset, Klosteret og Borgen er de 3 byggene en ser nederst i senter. En kan også skimte taket på Lien. I senter av bildet er Slottet, Utsikten, Bjerget, Furuli og Bjørkeli. Til høyre ser en Dagali og Kringsjå. Oppe til høyre ser en Vardåsen. På andre siden av Dikemarkvannene er det boligbebyggelse og landbruk.

Dikemark sykehus er et psykiatrisk sykehus med 170 pasienter ved Dikemark i Asker fordelt på fire avdelinger. Sykehuset har i alle år vært eid og drevet av Oslo kommune, men er siden 2001 en avdeling av Ullevål sykehus, og fra 2009 en del av Oslo universitetssykehus.

Sykehuset ble åpnet i 1905 da bystyret i Christiania hadde kjøpt gården Dikemark i Asker. Pasienter ble overflyttet fra Christiania kommunale Sindssygeasyl ifølge Byarkivet i Oslo kommune.

Dikemark sykehus har på det meste hatt rundt 800 pasienter, og omfatter rundt 20 bygninger, der mange av de tidlige byggene har detaljer i Jugendstil.[1] Fargepaletten i eksteriør og interiør er dokumentert.[2]

Dikemarkveien blir til Heggedalsveien foran Administrasjonsbygget (1908)[1] som ligger sentralt på sykehuset, og direkte bak denne ligger en klynge med driftsrelaterte bygg; Kantina/Kjøkkenbygget (1905)[1], Vaskeriet (1905)[1], Maskinverkstedet (1906)[1], Snekkerverkstedet (1949)[1], Garasje (1925)[1], Lageret (1926)[1], Forvalterboligen (1928)[1], Fossekallen (Våningshus for Eriksrud gård/Dikemark gård fra 1800-tallet)[1]. Like nedenfor Fossekallen og dammen på Verkensvannet ligger Kraftverket (1904)[1]. På andre siden av Verkenselva ligger gårdsbruket og flere bygg tilknyttet dette. Alle disse driftsbygningene peker på hvordan sykehuset var et delvis selvforsynt samfunn. Helt i enden av Verkensveien ligger Verkensveien 19 / 3dje avdeling (1962)[1] sammen med Stinaløkka (1970)[1].

Noen av de eldste sykehusbygningene ligger i en klynge umiddelbart overfor Administrasjonsbygningen på andre siden av Dikemarkveien; Kurhus I (1906)[1], Kurhus II (1908)[1], Legebygningen (1906)[1], Pensjonatet (1905)[1] og Hospitset (1908)[1].

Langs Sykehusveien i skogen ligger de andre bygningene med Vardåsen/Nedre Vardåsen (1923)[3] på Slottsberget lengst ut i periferien; Borgen (1908)[1], Klosteret (1908)[1], Lien (1913)[1], Granli (Regional sikkerhetsavdeling), Kringsjå (1921)[1], Dagali (1934)[1] med Kjøkkenkroken (ett av to bygg på sykehusområdet eldre enn sykehuset)[1], Slottet (1905)[1], Utsikten (1905)[1], Bjerget (1911)[1], Furuli (1931)[1], Bjørkeli (1919)[1].

Andre bygg relatert til sykehuset er feks den sentrale bygning i krysset Dikemarkveien/Heggedalsveien/Villaveien som huset bankkontor/postkontor/bibliotek/frisør/dagligvare og forsamlingslokalet Dalgløtt, Sykepleierskolen, boligblokkene i Villaveien, rekkehusene og hybelhusene i Badstuveien og Dyringveien.

Eiendommen er forskriftsfredet.

  • Pensjonatet
    Pensjonatet
  • Kurhus 2
    Kurhus 2
  • Legebygningen
    Legebygningen
  • Legebygningen, Kurhus 2 og Hospitset
    Legebygningen, Kurhus 2 og Hospitset
  • Vardåsen
    Vardåsen
  • Vardåsen
    Vardåsen

Kilder i denne artikkelen

  1. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å Riksantikvaren om Dikemark
  2. ^ Mette L'Orange om fargene på Dikemark
  3. ^ Riksantikvaren om Vardåsen

Litteratur

Eksterne lenker