Bernhard I av Sachsen-Meiningen er et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker de siste årene. Med en rik og variert historie har Bernhard I av Sachsen-Meiningen vært gjenstand for debatt, forskning og spennende diskusjoner. Fra begynnelsen til i dag har Bernhard I av Sachsen-Meiningen satt et uutslettelig preg på samfunnet, og påvirket måten folk tenker, handler og forholder seg til. I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Bernhard I av Sachsen-Meiningen på ulike aspekter av hverdagen og diskutere betydningen i den moderne verden. Bli med oss på denne spennende reisen gjennom den fascinerende verdenen til Bernhard I av Sachsen-Meiningen!
Bernhard I av Sachsen-Meiningen | |||
---|---|---|---|
Født | 10. sep. 1649[1]![]() Gotha[2] | ||
Død | 27. apr. 1706[1]![]() Meiningen | ||
Beskjeftigelse | Politiker ![]() | ||
Utdannet ved | Eberhard-Karls-Universität Tübingen | ||
Ektefelle | Marie Hedwig av Hessen-Darmstadt (1671–)[3] Elisabeth Eleonore av Braunschweig-Wolfenbüttel (1681–)[3] | ||
Far | Ernst I av Sachsen-Gotha-Altenburg | ||
Mor | Elisabeth Sofie av Sachsen-Altenburg | ||
Søsken | 8 oppføringer
Elisabeth Dorothea von Sachsen-Gotha-Altenburg
Dorothea Maria of Saxe-Gotha-Altenburg Christian von Sachsen-Eisenberg Albrecht Heinrich Ernst av Sachsen-Hildburghausen Johann Ernst Friedrich I. | ||
Barn | 12 oppføringer
Ernst Ludwig I av Sachsen-Meiningen
Friedrich Wilhelm Anton Ulrich Elisabeth av Sachsen-Meiningen Wilhelmine Luise von Sachsen-Meiningen Bernard von Sachsen-Meiningen[4] Johann Ernst von Sachsen-Meiningen[4] Marie Elisabeth von Sachsen-Meiningen[4] Johann Georg von Sachsen-Meiningen[4] Georg Ernst von Sachsen-Meiningen[4] Eleonore Friederike of Saxony-Meiningen[4] Anton August von Sachsen-Meiningen[4] | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Bernhard I (født 10. september 1649 i Gotha som var hovedstad i det tyske hertugdømmet Sachsen-Gotha, død 27. april 1706 i Meiningen) var hertug av Sachsen-Meiningen fra 1675 til 1706.
Han var den sjette, men tredje overlevende sønn av Ernst I av Sachsen-Coburg-Altenburg og Elisabeth Sophie av Sachsen-Altenburg.
Etter farens død i 1675 ble hertugdømmet styrt av Bernhard og brødrene før hertugdømmet fem år senere, i 1680, ble delt. Bernhard fikk tildelt Meiningen, Wasungen, Salzungen, Untermassfeld, Frauenbreitungen og Ichtershausen. Bernhard bestemte at Meiningen skulle være residensby, og han ble grunnleggeren av den fyrstelige slekten Sachsen-Meiningen.
Byggingen av en offisiell residens i Meiningen begynte umiddelbart. Bygningen stod ferdig i 1692 og ble kalt Schloss Elisabethenburg, til ære for Bernhards andre hustru. Den finansielle situasjonen i Bernhards hertugdømme var, som i broren Ernsts, merkverdig stabil.[trenger referanse] Dette var et resultat av salg av varer til befolkningen og høye skatter.[trenger referanse]
Bernhard hadde høy dannelse og vendte sin særlige oppmerksomhet mot feltene religion og skolevesen, og benyttet seg av generalvisitaser i forvaltningen av landet.[trenger referanse] Utenrikspolitisk var Bernhards regjering preget av spenninger og krigerske sammenstøt, fortrinnsvis mot sine brødre.[trenger referanse]
Rett nok forføyde Bernhard testamentarisk over et udelelig land, men her kjente man ikke noe primogenitur.[trenger referanse] Slik ble det at Bernhards sønner etter hans død regjerte landet i fellesskap. Dette førte til maktkamper og til fyrstedømmets ytterligere økonomiske forfall.[trenger referanse]
Han giftet seg i Schloß Friedenstein, Gotha, den 20. november 1671 med Marie Hedwig av Hessen-Darmstadt. De fikk sju barn:
Han ble gift for annen gang med Elisabeth Eleonore av Braunschweig-Wolfenbüttel i Schningen den 25. januar 1681. De fikk fem barn: