I dagens verden har Bellinzona blitt et tema av konstant interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten det er dens innvirkning på samfunnet, dens relevans på et bestemt tidspunkt eller dens innflytelse på visse områder, har Bellinzona fanget oppmerksomheten til både akademikere, fagfolk og entusiaster. Dens betydning er ubestridelig, og dens tilstedeværelse merkes på forskjellige områder av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Bellinzona og analysere dens forskjellige fasetter for bedre å forstå betydningen i dag.
Bellinzona | |||||
---|---|---|---|---|---|
Land | ![]() | ||||
Kanton | Ticino | ||||
Ligger ved | Ticino | ||||
Postnummer | 6500 | ||||
Retningsnummer | 091 | ||||
Areal | 164,96 kvadratkilometer | ||||
Befolkning | 43 785[1] (2023) | ||||
Bef.tetthet | 265,43 innb./kvadratkilometer | ||||
Høyde o.h. | 230 meter | ||||
Første gang omtalt | 590 | ||||
Nettside | www | ||||
![]() Bellinzona 46°11′44″N 9°01′26″Ø | |||||
Bellinzona (gammeltysk Bellenz; fransk Bellinzone, eller tidligere Bellence; lat. Bilitio) er hovedstaden i den sveitsiske kantonen Ticino. Den er kantonens nest største by etter Lugano.
Bellinzona ligger ved elven Ticino der Val Mesolcina munner ut i Ticino-dalen. Dermed befinner byen seg i skjæringspunktet for veiene over flere viktige fjellpass mot nord: St. Gotthard-, Lucomagno-, Nufenen- og San Bernardino-passet. Denne beliggenheten har gjort byen til et handelssentrum. Nærheten til Italia forklarer at italiensk er snakket av hoveddelen av bevolkningen (cirka 85%).
Etter å ha vært kontrollert av Milano gjennom det meste av middelalderen kom Bellinzona til Sveits i året 1500. I og rundt Bellinzona ligger en rekke festningsanlegg som gjenspeiler plassens nøkkelposisjon for flere fjelloverganger. Anleggene går tilbake til middelalderen og delvis helt til romertiden. Disse ble i 2000 tatt opp på listen over verdens kulturarv.