Barnedag
I dagens verden inntar Barnedag en sentral plass i samfunnet. Enten på et personlig, faglig eller kulturelt nivå, har Barnedag en betydelig innvirkning på livene våre. Opp gjennom historien har Barnedag vært gjenstand for studier, debatt og kontroverser, noe som viser sin relevans på ulike områder. I denne artikkelen vil vi utforske rollen til Barnedag og dens innflytelse på ulike aspekter av samfunnet. Fra dets innvirkning på politikk til dets engasjement i teknologi, spiller Barnedag en avgjørende rolle i måten vi samhandler med verden rundt oss. I tillegg vil vi undersøke hvordan Barnedag har utviklet seg over tid og hvordan det fortsetter å være et tema av interesse i dag.
 |
Barnedag eller barnemesse (av lat. Innocentum festum martyris) feires den 28. desember og er en merkedag på den norske primstaven til minne om barna som Herodes lot drepe i Betlehem for å komme Jesubarnet til livs. Primstavmerket et lite kors eller (av og til) et sverd.
Dagen er også en festdag for barna, som kunne gå på besøk til hverandre og ha det moro på de voksnes bekostning. Ifølge norsk folketradisjon vil været på denne dagen avspeile vært kommende sommer. Barnedagen hørte også ifølge folketradisjonen med til årets «uheldige dager», dager da man ikke måtte foreta seg noe viktig. Barnedagen, som ikke må forveksles med FNs barnedag, er trolig opphavet til våre tiders juletrefesttradisjoner.
Andre betydninger
I Norge blir Den internasjonale barnedagen markert første mandag i oktober, mens FN feirer dagen 20. november.[1] Barnas dag er kallenavn på ulike temadager og arrangementer for barn.
Se også
Referanser
- ^ «Internasjonal barnedag feires i Norge». FN-sambandet. Arkivert fra originalen 1. november 2012. Besøkt 20. november 2012.