I dagens verden er Babylon den store et tema som har fått stor aktualitet og har vakt stor interesse i samfunnet. Enten på grunn av sin innvirkning på menneskers daglige liv, sin relevans i fagfeltet eller sin innflytelse på teknologisk utvikling, har Babylon den store blitt et tilbakevendende samtaleemne på ulike områder. I denne artikkelen vil vi grundig utforske de mest relevante aspektene ved Babylon den store og analysere dens betydning i den nåværende konteksten. I tillegg vil vi undersøke utviklingen over tid og dens mulige innvirkning i fremtiden.
Babylon den store omtales i Johannes' åpenbaring som en skjøge som kommer ridende på et skarlagenrødt dyr med syv hoder (Åpenbaringen 17,1; 17,5). Skjøgen har av noen blitt tatt for å være et symbol på Romerriket. Andre har hevdet at hun er et symbol på en religiøs makt. «Den babylonske skjøgen» ble av de tidlige lutheranerne brukt som en betegnelse på den katolske kirke. Martin Luther overtok uttrykket og forstod det som den katolske kirke under paven; en tolkning som senere ble anvendt av en rekke protestanter.[1] Senere bevegelser har anvendt uttrykket om en alt for verdsliggjort kirke.
I Johannes' åpenbaring omtales alltid Babylons hore som «den store» (Βαβυλὼν ἡ μεγάλη i Åp 14,8; 16,19; 17,5; 18,2; 18,18; 18,10; 28,21). Dens kjennetegn er utukt og vederstyggelighet (dvs. avgudsdyrkelse), og den er til og med opphavet, «moren»[2] til disse synder (Åp 17,5: ἡ μήτηρ τῶν πορνῶν καὬτνν καὬ ων τῆς γῆς). Åpenbaringen beskriver horen på en slik måte at en tolkning som byen Roma og dermed Romerriket er sannsynlig[3] (se særlig Åpenbaringen 17,9.18). [4] Babylons hores rikdom og prakt er flyktig; fra den ene dag til den andre, selv om en time (Åp 18,17.19), vil hun bli kastet ut i dyp fattigdom, nakenhet og ensomhet. De som lider under horens styre, spesielt de kristne, vil glede seg og rope av glede (Åp 19,1-3).
Det skarlagensrøde (purpur) parti av romerske vognførere, grunnlagt av Domitian, vekker også assosiasjoner til Babylons hore.[5]
I Peters første brev (1 Pet 5,13) blir adressatene hilset av kirken i Babylon (ἐν Βαβυλῶνι). Tolkningen av navnet Babylon som et chiffer for det gamle Roma eller Romerriket og ikke som det virkelige navnet på det mesopotamiske Babylon støttes av det faktum at
a) de fleste av den tidlige kirkes skriftfortolkere allerede byr på denne tolkningen,[6] b) det er ingen bevis for noe opphold eller virke av forfatteren Peter i Babylonia, c) at det på den annen side er omfattende beviser for Peters opphold i Roma.
Tolkningene som en militærleir med samme navn i Nildeltaet[7] samt – basert på Åpenbaringen 11,8 – siktende til Jerusalem, er også å tilbakevise.[8] Man bør vurdere tolkningen av navnet Babylon som et symbol for eksistensen av kristne i fremmede land, i deres diaspora.[9]
I likhet med Det nye testamente brukes Babylon som symbolnavn for Roma i Oracula Sibyllina,[10] og i den syriske Baruksapokalypsen (syrBar/3Bar) 67,7.
I den tidlige kirke kan man tidlig finne tolkningen av Åpenbaringen 17 som visende til Roma (Irenaeus av Lyon og Hippolytus av Roma). Cassiodorus (født ca. 485; død ca. 580) står også i denne tolkningstradisjon.[11] I sin viktige kommentar til Åpenbaringsboken utlegger erkebiskop Andreas av Caesarea (rundt 600) horen som å representere all verdslig makt.[12]
Under reformasjonen kalte Martin Luther og John Knox den katolske kirke for Babylons hore, slik Girolamo Savonarola hadde, og og keiser Fredrik II hadde gjort under hans utvidede strid med pave Gregor IX.
Dante Alighieri bruker også dette bildet i den 19. canto av Inferno og den 32. canto av Purgatorio for sin kritikk av pave Bonifatius VIIIs styre. Han sies der å ha lurt til seg makten over kirken gjennom løgner og bedrag, noe som ignen er en hentydning til pave Cølestin Vs omdiskuterte fratreden.
Uttrykket «Horen i Babylon»/«Babylons Skjøge» har fått vinger innen diktning og litteratur, og da slik at anliggendet ikke er det å finne ut hva forfatter av Åpenbaringsboken månde ha hatt i sine tanker. I tillegg til bruken av uttrykket i litteraturen, ble formspråket også tatt opp i film, for eksempel i legemliggjørelsenn av maskinmannen som horen av Babylon i den berømte tyske filmen Metropolis fra 1927. Langt sener fikk man fjernsynsserien Babylon Berlin som åpenbart er et eksempel på moderne bruk av bildet.
I moderne popmusikk brukes av og til bildet av Babylons hore, for eksempel som «Babylon-systemet. Dette begrepet, hentet fra rastafaritroen, ble etablert av Bob Marley i 1978 med albumet Babylon by Bus. Sangeren er opptatt av utviklingen av «svart identitet», rettferdighet og selvbestemmelse gjennom frigjøring fra klørne til «Det vestlige Babylon».[13] Söhne Mannheims synger slutten på «Babylon-systemet»[14] som for kunstnerne er den nåværende staten og sosiale orden, preget av skattebyrder og krav på absolutthet. Når YHWH forandrer alt, vil Babylons Skjøge falle.[15]
Motivet «Whore of Babylon» brukes av blant annet det tyske gotiske musikkprosjektet Stillste Stund i sangen Die Hure Babylon, heavy metal-bandet Iced Earth i sangen Seven Headed Whore og metalbandet Avenged Sevenfold i deres sang The Beast and the Harlot samt – som episodetittel – fjernsynsserien Dexter.[16]