Baalshamin

I dagens artikkel skal vi snakke om Baalshamin, et tema av stor relevans i dag. Baalshamin er et tema som har blitt stadig viktigere i nyere tid, og skaper debatter og kontroverser på ulike områder. I denne artikkelen vil vi ta en dyp titt på Baalshamin for å forstå omfanget, implikasjonene og mulige løsninger. I tillegg vil vi utforske ulike perspektiver og meninger om Baalshamin, med mål om å gi en bred og fullstendig oversikt over dette svært relevante temaet. Kort sagt, Baalshamin er en sak som angår oss alle og som fortjener å bli tatt opp med den seriøsiteten og den strengheten den fortjener.

Aglibol, Baalshamin (i midten) og Malakbel (1. årh., funnet nær Palmyra i Syria)
Baalshamin-tempelet i Palmyra.[1]

Baalshamin eller Ba'al Šamem (aramaisk: ܒܥܠ ܫܡܝܢ), 'Himlenes Herre', er en nordvestsemittisk guddom og gudetittel anvendt om forskjellige guder på forskjellige steder og tidere i det gamle Midtøsten, godt belagt i antikke inskripsjoner.

Guddomskulten er særlig godt belagt i Kanaan/Fønikia og Syria. Oftest var den applisert på guden Hadad, som også ofte hadde den kortere tittelen Ba‘al.

Baalshamin var en av to høyguder og himmelhvelvingens gud i det pre-islamske Palmyra i antikkens Syria. (Bel var den andre høyguden.)[2] Der var hans attributter ørnen og lynet, og han inngikk muligens i en trioade med måneguden Aglibol og solguden Malakbel.[3]

Andre navneformer

Navnet finnes i faglitteraturen i en mengde translitterasjonsvarienter: Ba'al Shamin, Ba'al Samin, Ba'al-Shamem, Ba'al Shamim, Baal Shamem, Ba'alsamem, Baal Shamin, Baal-Samin, Beelsamen, Ba'alsamin, Baal-Samen, Baal-Shamen, Baalsamin, Baalsamen, Baal-shamim, Ba'alshamin, Baal-Samim, Baal-Samem, Baalsamem, Baalsamim, Baalshamem, Beelsamin, Beel-Samen, Beelshamen, Baal-Shamayim, Ba'alsamen, Beel-Samin, Baalshamim, Baalshamen, og egentlig mange flere men mer sjeldne.

Referanser

  1. ^ Cremin, Aedeen (15. oktober 2007). Archaeologica. Frances Lincoln Ltd. s. 187. ISBN 978-0-7112-2822-1. Besøkt 15. juli 2012. 
  2. ^ Dirven, Lucinda (1999). The Palmyrenes of Dura-Europos: A Study of Religious Interaction in Roman Syria. BRILL. s. 76. ISBN 978-90-04-11589-7. Besøkt 17. juli 2012. 
  3. ^ Kaizer, Ted (2002). The Religious Life of Palmyra: A Study of the Social Patterns of Worship in the Roman Period. Franz Steiner Verlag. s. 87, 88, 140. ISBN 978-3-515-08027-9. Besøkt 17. juli 2012.