Aglibol

I dagens verden er Aglibol et tema med stor relevans og debatt på alle områder. Betydningen av Aglibol har fått mer og mer vekt i samfunnet, siden dens innvirkning har blitt tydelig i ulike sammenhenger. Fra politikk til vitenskap har Aglibol vært gjenstand for analyse og diskusjon, og generert ulike posisjoner og meninger om saken. I denne artikkelen vil vi fordype oss i emnet Aglibol, og utforske dets implikasjoner, dets utvikling over tid og dets relevans i dag.

Palmyrske guder fra venstre mot høyre: Måneguden Aglibôl, overguden Beelshamên, solguden Malakbêl,første århundre etter Kristus, funnet nær Bir Wereb i Wadi Miyah i Syria, Louvre.

Aglibôl var en månegud som ble dyrket fremfor alt i det antikke Syria i byen Palmyra, sammen med Malakbel. Navnet Aglibôl betyr «Bels kalv», eller «Herrens kalv». Gudeparet ble mange ganger kalt «de hellige brødre», med Aglibol av rang høyere enn Malakbel.

Frise i Baaltempelet i Palmyra, med Aglibol og Malakbel i relieffet.

Begge guddommer hadde en helligdom, kalt «den hellge have», i Palmyra. Dette tempelet er ikke så langt blitt lokalisert, men er kjent fra omtale.

Aglibôl ble avbildet med en månehalo bak hodet og iblant aksler. Et annet av hans kjennetegen er månesigden.

Aglibôl kobles med solguden Yarḥibôl i en berømt treenighet. Han assosieres også med den syrianske versjonen av Astarte «Venus» og med Arṣu «Aftenstjernen».

Dyrkingen av Aglibôl fortsatte inn i hellenistiske tider og spredte seg senere til Romerriket.

Litteratur

  • Javier Teixidor: The Pantheon of Palmyra. Études préliminaires aux religions orientales dans l'Émpire romain 79. Leiden 1979, s. 34-52
  • Michael Jordon i Encyclopedia of Gods, Kyle Cathie Limited, 2002
  • Raymond Kuntzmann: Le Symbolisme des jumeaux dans le Proche-Orient ancien, Paris, éd. Beauchesne, 1983
Autoritetsdata