Bünsow Land
I den moderne verden har Bünsow Land blitt stadig mer aktuelt på ulike områder av samfunnet. Enten det er på det kulturelle, vitenskapelige, teknologiske eller sosiale feltet, har Bünsow Land blitt et tema for stor interesse og debatt. Dens innvirkning har ikke bare vært til å ta og føle på i folks daglige liv, men har også markert et før og etter i måten organisasjoner og selskaper opererer på. I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Bünsow Land i ulike sammenhenger, analysere implikasjonene den har hatt på samfunnet og tilby en refleksjon over dens relevans i nåtid og fremtid.
Bünsow Land er et landområde på Spitsbergen på Svalbard, helt innerst i Isfjorden. Det avgrenses av fjordarmene Sassenfjorden i sør og Billefjorden med Dickson Land i nord, og støter ellers mot Sabine Land og Olav V Land i øst og nordøst.
Bünsow Land er en relativt isfri halvøy med bratte fjell langs fjordarmene, med en elvedal som deler dette fjellandskapet i to – Gipsdalen - med elveleie som renner sørvestover ned til Gipsvika. Høyeste topp i nordøst er Urmstonfjellet med 1106 meter over havet. Det er ingen bosetninger i Bünsow Land, men en rekke mindre fyrlykter langs fjorden i vest.
Hele området ligger inne i Sassen-Bünsow Land nasjonalpark, og har ikke meldeplikt for Sysselmannen ved ferdsel.
Landområdet er oppkalt etter den svenske forretningsmannen Friedrich Christian Ernestus Bünsow (1824-97), som var bidragsyter til De Geers ekspedisjon til Spitsbergen i 1896.[1]
Referanser
- ^ Bünsow Land Stadnamn i norske polarområde, Norsk polarinstitutt