Audun Dybdahl-problematikken er et grunnleggende aspekt i livet til mange mennesker. Dens innvirkning strekker seg til ulike områder, fra helse til økonomi, inkludert samfunn og kultur. Audun Dybdahl har vært et studie- og interesseobjekt gjennom historien, og dens relevans fortsetter i dag. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Audun Dybdahl, analysere viktigheten og fordype oss i implikasjonene i ulike sammenhenger. I tillegg vil vi undersøke ulike perspektiver og tilnærminger som vil hjelpe oss å bedre forstå hvilken innflytelse Audun Dybdahl har på livene våre.
Audun Dybdahl | |||
---|---|---|---|
Født | 10. sep. 1944![]() Rissa | ||
Død | 22. juni 2021[1]![]() | ||
Beskjeftigelse | Historiker, professor ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab | ||
Utmerkelser | Årets tidsskriftartikkel |
Audun Dybdahl (født 10. september 1944 i Rissa, død 22. juni 2021) var en norsk historiker og professor ved NTNU.
Audun Dybdahl studerte ved universitetene i Oslo og Trondheim og ble cand. philol. i 1968. Han ble dr. philos. i 1980 med en avhandling om «Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag».
Dybdahls forskningsfelt var Norges middelalder. Han deltok i Det nordiske ødegårdsprosjekt. Han bidro til Rissa bygdebok, Fosens historie og Trøndelags historie. I 2016 ga han ut boka Klima, uår og kriser i Norge gjennom de siste 1000 år på Cappelen Damm Akademisk.
Dybdahl var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. I 2011 fikk han Universitetsforlagets pris «Årets tidsskriftartikkel» for en artikkel om klima og demografiske kriser i Norge.