Asymmetrisk krigføring
I dagens verden har Asymmetrisk krigføring blitt et tema av stor betydning og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten på grunn av sin relevans i den politiske, sosiale, økonomiske eller kulturelle sfæren, har Asymmetrisk krigføring fanget oppmerksomheten til samfunnet generelt. Med tilsynekomsten av teknologiske fremskritt og globalisering har Asymmetrisk krigføring tatt en ledende rolle i folks daglige liv, og skapt debatter og diskusjoner på ulike områder. Derfor er det relevant å analysere og fordype seg i ulike aspekter knyttet til Asymmetrisk krigføring, for å forstå dens innvirkning og omfang i dagens verden.
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Eraer |
| Krigføring |
| Maktmidler |
| Operasjonsformer |
| Lister |
Asymmetrisk krigføring beskriver når to parter i en krig har svært forskjellig militær kapasitet eller metoder for krigføring. I et slikt tilfelle må den svakere parten utnytte sine spesielle fordeler eller gjøre nytte av motstanderens spesielle svakheter om den skal ha noen mulighet for å oppnå sine mål.
Begrepet oppsto under NATO-kampanjen operasjon Allied Force mot Jugoslavia i 1999. Den jugoslaviske hæren nyttet villedning og kamuflasje for å fortsette sine operasjoner på tross av en massiv luftkampanje fra NATOs side.
Eksempler på asymmetrisk krigføring er all geriljakrigføring og boerkrigen.
Kriger
- Hannibals felttog i Italia under andre punerkrig (218-202 f.Kr.)
- Boerkrigen (1899–1902)
- Araberoppstanden (1916–1918)
- Den cubanske revolusjon
Eksterne lenker
- Norsk militært tidsskrift: Terrorisme og bekjempelse av en asymmetrisk motstander av major Per Olav Vaagland
- Luftmakt, Luftforsvarets og asymmetriens utfordringer. GILs Luftmaktseminar 2002 (PDF)
- Litteraturliste fra det amerikanske luftforsvaret Arkivert 18. juni 2006 hos Wayback Machine. (engelsk)
- Asymmetric Warfare i britiske Guardian (engelsk)