I denne artikkelen skal vi snakke om Assar Rönnlund , et tema som har fått stor aktualitet de siste årene. Assar Rönnlund er et tema som er i stadig utvikling og dekker ulike interesseområder, fra vitenskap og teknologi til politikk og samfunn. Gjennom årene har Assar Rönnlund fanget oppmerksomheten til eksperter, akademikere og allmennheten, og generert debatter, forskning og nye perspektiver. Slik sett er det viktig å analysere i dybden hvilken betydning og konsekvenser Assar Rönnlund har på våre daglige liv, samt dens innflytelse på dagens verden. På samme måte er det viktig å reflektere over fremtiden til Assar Rönnlund og hvordan den kan påvirke miljøet vårt i årene som kommer.
Assar Rönnlund (1935–2011) var en svensk langrennsløper .
Rönnlunds store mesterskap var VM 1962 i Zakopane , hvor han vant gull på 15 km og 4 x 10 km stafett, i tillegg til sølv på femmila. For disse prestasjonene ble han tildelt Svenska Dagbladets gullmedalje .[ 2] I 1968 ble han tildelt Holmenkollmedaljen .
I løpet av sin internasjonale karriere vant han seks VM- og OL-medaljer , tre i VM og tre i OL, tre i stafett og tre individuelt, tre i gull og tre i sølv.
I tillegg vant han fjorten SM-gull , og i 1967 vant han Vasaloppet .
1962 i Zakopane – gull (15 km)
1962 i Zakopane – gull (4 x 10 stafett)
1962 i Zakopane – sølv (50 km)
Referanser
Eksterne lenker
Olympiske mestere på 4 × 10 km langrenn
1936: Finland – Sulo Nurmela , Klaes Karppinen , Matti Lähde og Kalle Jalkanen
1948: Sverige – Nils Östensson , Nils Täpp , Gunnar Eriksson og Martin Lundström
1952: Finland – Heikki Hasu , Paavo Lonkila , Urpo Korhonen og Tapio Mäkelä
1956: Sovjetunionen – Fjodor Terentjev , Pavel Koltsjin , Nikolaj Anikin og Vladimir Kuzin
1960: Finland – Toimi Alatalo , Eero Mäntyranta , Väinö Huhtala og Veikko Hakulinen
1964: Sverige – Karl-Åke Asph , Sixten Jernberg , Janne Stefansson og Assar Rönnlund
1968: Norge – Odd Martinsen , Pål Tyldum , Harald Grønningen og Ole Ellefsæter
1972: Sovjetunionen – Vladimir Voronkov , Jurij Skobov , Fjodor Simasjov og Vjatsjeslav Vedenin
1976: Finland – Matti Pitkänen , Juha Mieto , Pertti Teurajärvi og Arto Koivisto
1980: Sovjetunionen – Vasilij Rotsjev , Nikolaj Bazjukov , Jevgenij Beljajev og Nikolaj Zimjatov
1984; Sverige – Thomas Wassberg , Benny Kohlberg , Jan Ottosson , Gunde Svan
1988: Sverige – Jan Ottosson , Thomas Wassberg , Gunde Svan og Torgny Mogren
1992: Norge – Terje Langli , Vegard Ulvang , Kristen Skjeldal og Bjørn Dæhlie
1994: Italia – Maurilio De Zolt , Marco Albarello , Giorgio Vanzetta og Silvio Fauner
1998: Norge – Sture Sivertsen , Erling Jevne , Bjørn Dæhlie og Thomas Alsgaard
2002: Norge – Anders Aukland , Frode Estil , Kristen Skjeldal og Thomas Alsgaard
2006: Italia – Fulvio Valbusa , Giorgio Di Centa , Pietro Piller Cottrer og Cristian Zorzi
2010 : Sverige – Daniel Rickardsson , Johan Olsson , Anders Södergren og Marcus Hellner
2014 : Sverige – Lars Nelson , Daniel Rickardsson , Johan Olsson og Marcus Hellner
2018 : Norge – Didrik Tønseth , Martin Johnsrud Sundby , Simen Hegstad Krüger og Johannes Høsflot Klæbo
2022 : ROC – Aleksej Tsjervotkin , Aleksandr Bolsjunov , Denis Spitsov og Sergej Ustjugov
1933: Sverige
1934: Finland
1935: Finland
1937: Norge
1938: Finland
1939: Finland
1950: Sverige
1954: Finland
1958: Sverige
1962: Sverige
1966: Norge
1970: Sovjet
1974: Øst-Tyskland
1978: Sverige
1982: Norge
1985: Norge
1987: Sverige
1989: Sverige
1991: Norge
1993: Norge
1995: Norge
1997: Norge
1999: Østerrike
2001: Norge
2003: Norge
2005: Norge
2007 : Norge
2009 : Norge
2011 : Norge
2013 : Norge
2015 : Norge
2017 : Norge
2019 : Norge
2021 : Norge
2023 : Norge
2025 : Norge