Arne Espelund
I dag skal vi snakke om Arne Espelund, et tema som har skapt interesse og debatt i samtidens samfunn. Arne Espelund er et tema som har vært gjenstand for studier og analyse innen ulike felt, fra psykologi til politikk, inkludert populærkultur og teknologi. Denne artikkelen søker å tilby en omfattende og oppdatert visjon av Arne Espelund, som tar for seg dens forskjellige fasetter og dens innvirkning på dagliglivet. På denne måten vil vi utforske de mest relevante aspektene ved Arne Espelund, undersøke dens konsekvenser og mulige løsninger. Uten tvil er Arne Espelund et tema som ikke etterlater noen likegyldige, og det er avgjørende å forstå det i dybden for bedre å forstå verden vi lever i.
| Arne Espelund | |||
|---|---|---|---|
| Født | 11. okt. 1929[1] Trondheim | ||
| Død | 14. aug. 2019[1] (89 år) Trondheim | ||
| Beskjeftigelse | Professor, sivilingeniør | ||
| Akademisk grad | Sivilingeniør | ||
| Søsken | Einar Wang Lund[2] | ||
| Barn | Karen Espelund og Inger Espelund | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Sør-Trøndelag fylkes kulturpris (1994) Trondheim kommunes kulturpris (1989) | ||
Arne Wang Espelund (1929–2019)[3] var sivilingeniør og professor i prosessmetallurgi ved NTNU. Han er kjent for sitt arbeid med å bevare minner om før-industriell jernproduksjon.
Espelund arbeidet gjennom 30 år for å dokumentere og utbre kjennskap om jernvinneanlegg og tidlig jernproduksjon i Norge. Dette arbeidet begynte som et skoleprosjekt ved Huseby skole i 1977. Han var med på etableringen av Mostadmark jernverks venner og var sentral i arbeidet med den internasjonale konferansen Jernframstilling i 2000 år i Budalen i 1991.
Espelund var også engasjert i arbeidet med å dokumentere kvernsteinbryting i Selbu, brunostens kulturhistorie og gjenutgivelse av skrifter av storelvdølen Ole Evenstad (1739–1806).
Han mottok Trondheim kommunes kulturpris i 1989;[4] Sør-Trøndelag fylkes kulturpris i 1994;[5] NTHs pris for populærvitenskapelig arbeid i 1995[trenger referanse] og Rikard Berges pris for 2005.[trenger referanse]
Espelund drev Arketype forlag, hvor han utgav egne bøker. Han var engasjert i folkedans, som utøver, instruktør og skribent. Han var far til Karen Espelund og Inger Espelund.[trenger referanse]
Espelund var leder for Studentersamfundet i Trondhjem i 1953.[6]
Bibliografi
- «Jernmetallurgi gir innblikk i norsk historie gjennom 2000 år» I: P2-akademiet. H
- sambok 49 bøker/artikler av Arne Espelund
- norart 23 artikler av/om Arne Espelund
Referanser
- ^ a b Adresseavisen, utgitt 17. august 2019
- ^ arkiv-URL web.archive.org, snl.no, besøkt 10. november 2021
- ^ Dødsannonse i Adresseavisen 17. august 2019, s. 59
- ^ «Kultur-prisene mandag». Adresseavisen. 27. oktober 1989. s. 14. «Trondheim kommunes kulturpris utdeles mandag 30. oktober på Olavshallen Torv. Årets prisvinnere er som tidliger meldt Per Hjort Albertsen og Arne Espelund.»
- ^ Mottakere av Sør-Trøndelag fylkeskommunes kulturpris (1976-2012) (PDF). Hos Wayback Machine; stfk.no. 29. august 2013. Besøkt 22. mai 2023.
- ^ Lind 1986, s. 54.
Litteratur
- Lind, Idar; Strøm, Gunnar (1986). Vår egen lille verden : Studentersamfundet i Trondhjem 1910-85. Studentersamfundet i Trondhjem. ISBN 8299145805.
Eksterne lenker
- (no) Publikasjoner av Arne Espelund i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
- (no) Publikasjoner av Arne Espelund i BIBSYS
- Nasjonal forskningsinformasjon[død lenke] Prosjektrapport Seniorforskerstipend i arkeometallurgi.
- telemark-historielag.com Om Rikard Berges pris
- universitetsavisa Intervju ved lansering av bok om Brunost
- Arketype forlag Arkivert 18. juli 2007 hos Wayback Machine.
- berre.no Reportasje fra jernvinneseminaret i Budalen, august 1991
- Arne Wang Espelunds privatarkiv finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket