Arkaisk homo sapiens
I dag kommer vi over et tema som har vakt økende interesse de siste ukene: Arkaisk homo sapiens. Denne personen/emnet/datoen har fanget publikums oppmerksomhet og skapt intens debatt i samfunnet. Det er derfor vi i denne artikkelen tar sikte på å belyse de grunnleggende aspektene knyttet til Arkaisk homo sapiens, og tilby en detaljert analyse av dens implikasjoner og konsekvenser. Langs disse linjene vil vi utforske de forskjellige vinklene som Arkaisk homo sapiens kan tilnærmes fra, med sikte på å gi et fullstendig og objektivt syn på denne saken. Uten tvil er dette et høyaktuelt tema som fortjener å bli tatt opp med dybde og strenghet, og det er nettopp det vi har til hensikt å oppnå i de følgende linjene.
| Arkaisk homo sapiens | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Arkaisk homo sapiens | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Primater | ||
| Overfamilie | Menneskeaper | ||
| Familie | Store aper | ||
| Slekt | Arkaisk homo sapiens | ||
| Alder | 315 000 år | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | Afrika, Europa, Asia | ||
| Utbredelse: | Afrika, Europa, Asia | ||
Arkaisk homo sapiens, også kalt tidlige moderne mennesker og anatomisk moderne mennesker[1] er begreper som brukes i paleontologien om utdødde former for homo sapiens som er anatomisk konsistente med fenotypene blant nålevende mennesker.
Benevnelsen er nyttig i tider og regioner (f.eks. i Europas paleolittikum) hvor anatomisk moderne mennesker sameksisterte med andre arkaiske mennesker.
Den eldste kjente eksempel på arkaisk homo sapiens er et kranium fra Jebel Irhoud i Marokko, som er 315 000 år gammelt.[2]
Referanser
- ^ Nitecki, Matthew H; Nitecki, Doris V (1994). Origins of Anatomically Modern Humans. Springer. ISBN 1489915079.
- ^ Hublin, J.-J.; Ben-Ncer, A.; Bailey, S. E.; m.fl. (2017). «New fossils from Jebel Irhoud, Morocco and the pan-African origin of Homo sapiens» (PDF). Nature. 546 (7657): 289–292. Bibcode:2017Natur.546..289H. PMID 28593953. doi:10.1038/nature22336.