Arild Haga

I dagens verden er Arild Haga et tema som har fått stor aktualitet på ulike områder. Enten det er innen teknologi, helse, utdanning eller samfunnet generelt, har Arild Haga fanget oppmerksomheten til både eksperter og innbyggere. Dens innvirkning har vært så betydelig at det er nødvendig å grundig analysere implikasjonene og konsekvensene i nåtiden og i fremtiden. I denne artikkelen vil vi fordype oss i Arild Haga for å forstå dens betydning og de ulike perspektivene som finnes på dette emnet. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen, inkludert dens mulige utfordringer og fordeler, er Arild Haga et tema som fortsetter å generere debatt og refleksjon i dag.

Arild Haga
Født8. apr. 1913Rediger på Wikidata
Død22. feb. 1985Rediger på Wikidata (71 år)
BeskjeftigelseKomponist, skribent Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Nils Arild Haga (1913–1985) var en norsk revyforfatter, kapellmester og komponist.[1][2][3]

Han tok artium i 1932,[4] og arbeidet fra 1935 som profesjonell revyforfatter. Han skrev tekster til revyen Mellom oss sagt (1937) av Einar Sissener. Vinteren 1939-40 var han med i ei gruppe som spilte revyen Vi besatte til inntekt for Finlandshjelpa under Vinterkrigen.[5] Høsten 1941 komponerte han revymusikken til Med megen aktelse for Carl Johan-teatret, og ble ansatt som kapellmester ved Søilen teater fra 1941-42.[6]

Haga er kjent for visa «Byen med det store hjertet», som han skreiv til russerevyen 1938. Visa ble senere framført av Vesla Stenersen på Chat Noir i 1943-revyen Smil og vi smiler igjen. Seinare har den blitt brukt både av Alfred Næss[7] og Nora Brockstedt (1979). Arild Haga skreiv også «Nordmarka», som Lalla Carlsen framførte i 1945.[8] Denne ga inntrykk av å handle om skog og mark, men var mellom linjene en hyllest til «Gutta på skauen».

Fra 1942 til 1959 arbeidet Haga både ved Edderkoppen teater og Chat Noir.[9][10] Haga skrev «Vi e'kje nokke, vi» som bergensduoen Kurt Foss og Reidar Bøe framførte på Chat Noir i 1955. I 1959 skiftet Haga yrke og ble lektor i Arendal og Kolbotn. Han var likevel formann i Norsk revyforfatterforening i 20 år.[1][11]

Utmerkelser

Referanser

  1. ^ a b Norsk pop & rockleksikon : populærmusikk i hundre år. Oslo: Vega. 2005. s. 219. ISBN 8292489096. 
  2. ^ «». Sarpsborg Arbeiderblad 1982.10.30. 1982. s. 17. 
  3. ^ «70 år». Arbeiderbladet 1983.04.08. 1983. s. 19. 
  4. ^ Studentene fra 1932. Oslo: Bokkomiteen for studentene fra 1932. 1957. s. 126. 
  5. ^ «Kunstnernomadene som lurte tyskerne». Østlandets blad 1980.07.23. 1980. s. 8. 
  6. ^ Meyer, Håkon (1944). Teater i Oslo : 1942-1943. Oslo. 
  7. ^ Mic.no: Biografi av Alfred Næss frå Norsk pop- og rockleksikon. Henta inn 12.02.14
  8. ^ Carlsen, Arne-Carsten (1989). Lalla og hennes verden. Oslo: Gyldendal. s. 177. ISBN 8205183910. 
  9. ^ Juster, Leif (1990). Mot norrmalt! : bilder fra et langt liv. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205184089. 
  10. ^ Bang-Hansen, Odd (1961). Chat Noir og norsk revy. Oslo: Cappelen. 
  11. ^ Nå; nr 50/1981. Oslo. 1981. s. 63. 
  12. ^ «Oppegårdslærer … Justers venn». Østlandets blad 1981.02.16. 1981. s. 1, 16.