Norsk revyforfatterforening

Betydningen av Norsk revyforfatterforening i dagens samfunn er ubestridelig. Enten det er et aktuelt tema, en fremtredende figur, et kulturelt fenomen eller et grunnleggende begrep, spiller Norsk revyforfatterforening en avgjørende rolle i hverdagen vår. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Norsk revyforfatterforening, fra dens innvirkning på det personlige nivået til dens innflytelse på den globale sfæren. Gjennom detaljert analyse søker vi å forstå relevansen og betydningen av Norsk revyforfatterforening i dag, så vel som dens utvikling over tid. På samme måte vil vi undersøke dens rolle i ulike sammenhenger og dens interaksjon med andre elementer i samfunnet. Gjennom denne reisen håper vi å belyse betydningen og kompleksiteten til Norsk revyforfatterforening i dagens samfunn.

Norsk revyforfatterforening
Leonardstatuetten til Eldar Vågan, 2019
Org.formForening/lag/innretning
Org.nummer992421126
Stiftet1930
LandNorge
HovedkontorOslo

Norsk revyforfatterforening (NRFF) ble stiftet i 1935[1] og har til formål å ivareta de profesjonelle revyforfatteres interesser og rettigheter. Dette har i årenes løp ført til de avtaleverk som eksisterer for foreningen, og foreningen fungerer samtidig som et skrivenettverk der medlemmene blir holdt informert om nye rettigheter, ikke minst rettigheter i forhold til alle de nye mediene.

Foreningens første medlemmer var blant andre Arne Svendsen[1], Arild Feldborg, Bias Bernhoft, Finn Bø og Per Kvist. Det første kvinnelige medlem var Karen Sofie Hanssen (kjent under pseudonymet Nicolette), og ved hennes bortgang i 1950 skulle det ta 50 år før en ny kvinnelig revyforfatter ble medlem. Det ble Linn Skåber, og etter henne har mange kvinnelige revyforfattere blitt medlemmer: Ingrid Bjørnov, Hilde Louise Asbjørnsen, Lene Kongsvik Johansen, Kari Slaatsveen, Hanne T. Asheim, Elisabeth Botterli, Marianne Krogness og Hege Schøyen med flere.

Ellers har medlemmene representert et bredt spekter av humorforfattere som Bjørn Sand, Øystein Sunde, KLM (Trond Kirkvaag, Knut Lystad og Lars Mjøen), Alfred Næss, Dag Frøland, Yngvar Numme, Steinar Lyse, Trond Hanssen, Dagfinn Nordbø, Karsten Fullu, Jon Niklas Rønning og Vemund Vik.

Styret består i 2024 av Andreas Diesen (formann), Knut Lystad, Dag Vågsås, Jon Niklas Rønning og Rune Dahl Bjørnsen (sekretær).[2]

Foreningen har opprettet Norsk revyforfatterfond der lokale revylag, revyforfattere og folk som befatter seg med revystoff kan søke på forskjellige stipender.

Priser

Foreningen deler ut Aristophanesprisen til unge talentfulle revyforfattere, og Leonardstatuetten, som regnes som norsk revys høyeste heder; den gis til folk som gjennom mange år har gjort et betydelig arbeid for norsk revy.[3][4]

Referanser

  1. ^ a b «Svendsen, Arne Augustin». Norsk biografisk leksikon. Oslo: Aschehoug. 1966. s. 142. 
  2. ^ proff.no
  3. ^ «Leonard-statuetten gikk til Jakob Margido Esp». VG. 8. desember 2008. Besøkt 31. mars 2019. 
  4. ^ (no) «Leonardstatuetten» i Store norske leksikon