Antonov An-140

I dagens artikkel skal vi snakke om Antonov An-140, et tema som har blitt spesielt aktuelt i nyere tid. Antonov An-140 er et tema som har vakt interesse hos eksperter og allmennheten, skapt debatter og vekket refleksjon. Gjennom årene har Antonov An-140 vært gjenstand for studier, analyser og kontroverser, noe som har ført til større forståelse og bevissthet om viktigheten. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter ved Antonov An-140, fra dens opprinnelse og utvikling til dens innvirkning på samfunnet og dens relevans i dag. I tillegg skal vi undersøke ulike perspektiver og meninger om Antonov An-140, med mål om å gi en fullstendig og berikende oversikt over dette fascinerende temaet.

Antonov An-140 i Jakutia Airlines.
Antonov An-140-100. Russisk Flyvåpen, Russland, 2011
Antonov An-140. Hostomel Flyplass, Ukraina, 2008

Antonov An-140 er et turboprop passasjerfly, designet av det ukrainske byrået Antonov ASTC som en etterfølger til Antonov An-24, med utvidet lastekapasitet og med evne til å bruke uforberedte landingsstriper.

Varianter

An-140T er et lett militært transportfly[1] utviklet på grunnlag av An-140-100 turboprop fly. An-140T har en bakre rampe for lasting/lossing av last og personell. An-140S er det samme militære transportflyet, men utstyrt med en større lasteluke. I 2013 annonserte Aviakor at de første leveransene av An-140T/S til det russiske Forsvarsministeriet var planlagt i 2017 som erstatning for dagens flåte på 300 An-24 og An-26 fly som drives av den russiske flyvåpenet.[2][3] Men i 2014, kunngjorde den russiske visestatsministeren for militær-industrielle kompleks, Dmitrij Rogozin, at Russland var i ferd med å forlate An-140T/S-prosjektet på grunn av forverret forbindelse med Ukraina og skulle arbeide for utvikling av Ilyushin Il-112.[4]
An-140TK (konvertibelt lastefly-passasjer)
An-140 i VIP-konfigurasjon er designet for å bære opp til 30 passasjerer i komfort.  Kupeen i flyene kan bli delt inn i to eller tre soner eller små rom, utstyrt med fire komfortable seter med lyd og video, business-klasse og økonomiklasse, der det har 24 standard seter med en standard midtgang.[5]
AN-140-100 skiller seg fra den grunnleggende versjonen med større vingespenn.[6] Kan være bygget for sivile, militære og spesielle formål som: maritim patrulje, ambulanse, flyfoto, geologisk leting, frakt etc.[7][8]

Referanser

  1. ^ «Легкий военно-транспортный самолет Ан-140T». Arkivert fra originalen 22. mars 2015. Besøkt 14. mars 2015. 
  2. ^ «An-140T». Arkivert fra originalen 2. april 2015. Besøkt 14. mars 2015. 
  3. ^ Karnozov, Vladimir (26. september 2014). «Russia Dumps An-140T Airlifter for Home-Made Ilyushins». AINonline. AIN Publications. Besøkt 14. mars 2015. 
  4. ^ Karnozov, Vladimir (16. september 2014). «Russia Looks To Resurrect Il-114». AINonline. AIN Publications. Besøkt 14. mars 2015. 
  5. ^ «AN-140VIP». Pavel Naumenko. Arkivert fra originalen 25. oktober 2014. Besøkt 25. oktober 2014. 
  6. ^ «AN-140». Arkivert fra originalen 23. januar 2018. Besøkt 3. juli 2015. 
  7. ^ «АN-140-100». Arkivert fra originalen 25. oktober 2014. Besøkt 26. desember 2014. 
  8. ^ «АН-140-100». Arkivert fra originalen 25. oktober 2014. Besøkt 26. desember 2014.