I dagens artikkel skal vi snakke om Antipodoeciidae, et tema som har fått stor aktualitet de siste årene. Antipodoeciidae er et emne som har fanget oppmerksomheten til både eksperter og fans, på grunn av dets innvirkning på ulike aspekter av samfunnet. Siden det dukket opp har Antipodoeciidae utløst debatter og diskusjoner rundt dens betydning og relevans i dagens verden. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger til Antipodoeciidae, med mål om å gi en omfattende og berikende visjon om dette temaet som interesserer så mange mennesker.
Antipodoeciidae | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Antipodoeciidae Ross, 1967 | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Vårfluer | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 1 | ||
Habitat: | i ferskvann. | ||
Utbredelse: | Australia | ||
Inndelt i | |||
Antipodoeciidae er en gruppe (familie) av insekter som hører til ordenen vårfluer (Trichoptera). Larvene lever i ferskvann. De voksne lever ikke langt fra vannet de vokser opp i. Det er bare kjent én art.
Antipodoecia turneri er en liten (vingespenn 8–10 mm), mørk vårflue med smale, tilspissede vinger. Antennene er omtrent så lange som forvingen. Hodet mangler punktøyne (ocelli), maksillarpalpene hos hannen er tre-leddete og krummet opp foran hodet, hos hunnen fem-leddete. Scutellum har en enkelt, kuppelformet vorte i midten. For- og mellombeina har to sporer, bakbeina fire. Midtbeinet har en rekke av korte, svarte pigger som går fra låret over leggen ut på foten.
Familiens eneste kjente representant finnes bare i det østlige Australia.