I denne artikkelen vil vi ta opp temaet Ankerbrua fra ulike perspektiver, med sikte på å fordype oss i viktigheten og relevansen i dag. Ankerbrua er et tema som har vakt stor interesse på ulike områder, skapt debatt og refleksjon i samfunnet. På denne måten vil vi analysere de forskjellige dimensjonene til Ankerbrua, og tilby leseren en bred og fullstendig visjon om dette emnet. Fra dens historiske opprinnelse til dens innvirkning på nåtiden, gjennom dens implikasjoner i den sosiale, økonomiske og kulturelle sfæren, søker denne artikkelen å gi et omfattende blikk på Ankerbrua og dets innflytelse i den nåværende verden.
Ankerbrua | |||
---|---|---|---|
Eventyrbrua | |||
![]() Brua sett fra sørøst. | |||
Type | Steinhvelvbro | ||
Åpnet | 1874 / 1926 | ||
Strekning | Kommunal vei Ankerbrua | ||
Lengde | 59,5 m | ||
Største spenn | 20 m | ||
Krysser | Akerselva | ||
Materiale | Betong | ||
![]() Ankerbrua 59°55′06″N 10°45′23″Ø | |||
Ankerbrua er ei bru over Akerselva i Oslo. Den ligger i Bydel Grünerløkka og er en forlengelse av Torggata ut av sentrum. På den andre sida av elva, på Grünerløkka, møter den krysset mellom Søndre gate og Markveien. Ankerbrua har navn etter Ankertorget (Ankerløkka), som lå der Anker studentboliger nå ligger.
Den første brua her blei anlagt i 1874. Det var ei trebru. Etter flere utglidninger i det leirete terrenget ble den revet. I 1926 blei denne erstatta av ei ny bru i drammensgranitt fra Røyken. Veggene i hvelvene har et uregelmessig mønster og røff overflate. Denne typen forblending av uregelmessige steinblokker kalles Ålesundsmur og tilhører jugendstilen. Brukarene er formet som middelalderborger.[1]
I forbindelse med planene om sanering av Grünerløkka på 1960-tallet var Ankerbrua et av få byggverk som var tenkt bevart.
I 1937 fikk brua fire bronseskulpturer av Dyre Vaa, en i hvert hjørne. Disse har eventyrmotiv, og Ankerbrua kalles derfor i blant «Eventyrbrua». Motivene er: